88 har mistet livet – går nye veier for å hindre feilmedisinering

Marlene Sundland Bjerkseth er sykepleierstudent ved Høgskolen i Innlandet, og står i et virtuelt medisinrom. Der øver hun på riktig utdeling av medisiner.

Tallenes tale er klare, dette er et område bransjen har godt av å forbedre i framtiden.

De ti siste årene har 88 personer mistet livet på grunn av feilmedisinering.

Har måttet betale 350 millioner i erstatning

– Det er veldig rart, for det kjennes så virkelig, sier Bjerkseth, etter at hun har tatt av seg VR-brillene.

Det er nettopp denne virkelighetsfølelsen HINN ønsker at studentene deres skal kjenne på. De kan trene i VR-rommet alene, uten lærere til stede. Gjør de feil, får de beskjed gjennom systemet. Målet er å ruste de opp mot feilmedisinering før yrkeslivet.

Programmet testes ut nå, med sikt på å ta det i bruk under undervisningen til våren.

– Fram til i dag har det vært en mye mer teoretisk tilnærming i undervisningen. Nå får vi en mye mer praktisk metode, som dette rommet skaper, sier Frank R. Martinsen, seksjonsleder ved høgskolen.

Han mener det virtuelle rommet er veldig likt det som møter studentene i virkelighetens arbeidsliv. Det er en arena som til nå har kostet Norsk pasientskadeerstatning enorme summer for feilmedisinering.

NPE har nemlig utbetalt 350 millioner kroner til 626 pasienter og pårørende på grunn av feilmedisinering, i perioden januar 2009 til oktober 2019.

Av disse har altså 88 mistet livet. Antallet kan være enda høyere, på grunn av mørketall og mulig feilrapportering.

– Vi ser at feilmedisinering i mange tilfeller har store og alvorlige konsekvenser for pasientene. Å forebygge dette vil spare enkeltmennesker for unødige lidelser, og samfunnet for store økonomiske kostnader, sier Torill Svoldal Stæhr i NPE.

Hun påpeker videre at helsetjenesten må lære av feilene som skjer, for å unngå samme type feil i framtiden.

Student var innblandet i fatal feil

HINN opplevde i fjor at en student var involvert i en alvorlig feilmedisinering. Pasienten døde etter å ha fått medisin intravenøst, i stedet for gjennom munnen.

Martinsen mener dagens undervisning har et for ensidig fokus på mattekunnskaper. Så mye som 40 prosent av studentene stryker første gang de tar regnetesten. Regjeringen har nå skjerpet mattekravene, men Høgskolen i Innlandet mener fokuset på regning har blitt for stort.

– Det er i andre deler av arbeidet at de fleste feilene gjøres. Da er en mer praktisk undervisning viktig, sier Martinsen.

Utdanningsministeren roser forsøket på å tenke nytt i undervisningen, men mener mattefokuset er riktig.

– Sykepleiere bør ha gode mattekunnskaper, og derfor har vi økt kravet for å komme inn på utdanningen, sier Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V).

– Det å være god i matte på papiret, betyr jo ikke nødvendigvis at de gjør dette riktig i det virkelige liv?

– Nei, det stemmer. Det skal likevel ligge i bånn, mener Nybø.