Hvorfor er ikke denne hundreårsjubilanten mer kjent?

Det er ikke bare Alf Prøysen som har 100-års jubileum. I år er det også 100 år siden lyrikeren og forfatteren Jan-Magnus Bruheim fra Skjåk ble født. – Mye av det han skrev er like aktuelt i dag, men likevel er han i motsetning til Prøysen svært lite kjent, sier Bruheim-kjennere.

Jan-Magnus Bruheim
Foto: Stein S. Eide / NRK

Jan-Magnus Bruheim ble født i Skjåk i Gudbrandsdalen i 1914 og bodde der det meste av livet sitt. Han ga ut 45 bøker, for det meste lyrikk, men også barnebøker og en roman.

(SE VIDEO NEDERST I ARTIKKELEN)

Skrev om moderne temaer

Sigrun Eide

Sigrun Eide, prosjektleder for 100-års jubileet til Jan-Magnus Bruheim i Skjåk

Foto: Stein S. Eide / NRK

Jan-Magnus Bruheim var den første som skrev dikt mot atombomba, og om tidsklemma og mobbing. Han skrev om rasisme for barn, ensomhet og kjærlighet.

Mange av dikta hans er like aktuelle i dag.

– Han skrev om mellommenneskelige følelser, som ikke går ut på dato og burde vært langt mer kjent, sier prosjektleder for 100-års jubileet til Jan-Magnus Bruheim i Skjåk, Sigrun Eide.

Nå vil hjembygda løfte den "glemte" dikteren fra Skjåk fram slik at han blir kjent over hele landet.

– Bruheim ble også kjent for sine aforismer, korte visdomsord i diktform, og han er fremdeles veldig aktuell, sier Eide.

Lite kjent

Men tross at han skrev om temaer vi i dag kan relatere oss til, er han ikke på alles lepper.

Ordfører i Skjåk, Rolv Kristen Øygard, hadde Bruheim som lærer og hadde kontakt med han også etter tida på skolen.

– Hvorfor har han fått så liten plass i litteraturhistoria?

– Ja, det er jeg forundret over, men han en stillfaren kar og han levde i ei tid da det kanskje var andre lyrikere som var flinkere til å markedsføre seg. Men Jan-Magnus er en av de få dikterne som vil bli stående over tid, sier Øygard.

Å vakne til ein ny dag er som å få ei forundringspakke. Du veit ikkje kva ho inneheld, og kvar gong er det like spanande å opne ho.

Jan-Magnus Bruheim, spegelbrot 1990

Mora døde

Jan-Magnus Bruheim ble født 15. februar i 1914 på garden Larskvee i Lundagrend i Skjåk. Han vokste opp i en søskenflokk på seks. De

Alma Høgvoll

Alma Høgvoll (98) er søsteren til lyrikeren Jan-Magnus Bruheim

Foto: Stein S. Eide / NRK

mistet mora si da Jan-Magnus var fjorten år, noe som satte spor i den unge gutten og i diktene hans.

– Det var særskilt hardt for Jan-Magnus, tror jeg, for det var et særskilt forhold mellom mor og ham, sier den to år yngre søsteren hans, Alma Høgvoll (98).

– Hva betydde det å miste moren deres i så ung alder?

– Han starta tidlig å skrive dikt og det hendte han leste dem for meg. Han var jo bror min og jeg syntes det var svært, jeg da. Han hadde tanker med det han skrev, sier Alma Høgvoll som i dag bor på Skjåkheimen i Bismo.

Søsteren er stolt over at storebroren nå blir feiret.

– Jeg syns ikke han fikk den anerkjennelsen han fortjente mens han levde, men kanskje han får det nå, sier 98-åringen.

Ikke matnyttig

– Å bruke tida til å sitte og dikte ble ikke sett på som et matnyttig og ordentlig arbeid, sier Ola Skrinde fra Skjåk, som i ungdommen ofte besøkte Jan-Magnus Bruheim.

– Han ble spurt en gang hvordan han klarte å leve av å dikte og da svarte han: Å, en dør ikke av det heller, sier Else Hove Hyrve i jubileumskomiteeen for "Jan-Magnus Bruheim 100 år".

For å spe på inntekta tok Jan-Magnus Bruheim jobb som lærer i folkeskolen i Skjåk og i Vågå fra slutten av 50-tallet til begynnelsen 60-tallet. Dikta til Bruheim brukes mye i barnehager, skoler og i kulturskolen i Skjåk til å lage både konserter, utstillinger og forestillinger.

Du maktar ikkje å skapa eit einaste frø i den vårlege jord, men du kan trakke på det som gror. Du kan ikkje makte å stille bladi til ro på ei blåsande tre, men du kan hogge det ned.

Jan-Magnus Bruheim, Di makt

Levde alene

Jan-Magnus Bruheim levde enslig hele livet uten å finne noen livsledsager.
Det preget mye av diktinga hans tror Ola Skrinde.

– Han sa det til oss mange ganger hvor heldige vi var som hadde funnet en livsledsager og det var nok et savn for ham. Det dreier seg mye om den uforløste kjærligheten i diktene hans.

– Bruheim levde alene hele livet. I mange av dikta kledde han seg naken da han skrev om lengsel og om livet, sier Else Hove Hyrve.

Feires i Skjåk

100 år etter at han ble født feires den "glemte" dikteren i hjemkommunen med en rekke arrangementer gjennom hele året. Kommunen har tatt initiativ til at den nylig utkomne boka "Dikt i utval" med Bruheim-dikt.

I tillegg ga kommunen folkemusiker Sigrid Moldestad i oppdrag å tonesette dikt av Jan Magnus Bruheim. Resultatet ble albumet "Brevet til kjærleiken", som kom ut i februar.

I fjor sommer ble det åpna Diktarstigen i Billingen setergrend i Skjåk, til minne om lyrikeren og forfatteren fra bygda. På tavler i den vakre naturen ved inngangen til nasjonalparkene kan folk lese sitater av Jan-Magnus Bruheim, oversatt til tysk, engelsk og fransk. Diktarstigen er et samarbeid mellom Bruheim-nemnda og Breheimen Nasjonalparkstyre.

– Hensikten er å gjøre dikta hans mer kjent, sier Sigrun Eide, prosjektleder for 100- års jubileet til Jan-Magnus Bruheim i Skjåk.

Se minidokumentar om Jan-Magnus Bruheim her:

Arkivopptak med lyrikaren Jan Magnus Bruheim


.