– Programmet er bra. Det oversetter til ganske god nynorsk, sier norsk-lektor Johanne Nordhagen på Katta.
De har noen triks for å se at oversettelsesprogrammet kan være brukt, men de kan ikke bevise det. Avdelingsleder på språkfag, Henriette Langli, sier det blir vanskelig å vite om de setter riktig karakter.
– Vi vet ikke hvilken kompetanse vi vurderer, om det er oversettelseprogrammets kompetanse eller om det faktisk er elevens kompetanse, sier Langli. Når dessuten ikke alle elevene bruker det, kan karaktersettingen bli urettferdig også.
Spør hva de skal gjøre
Katta-lektorene har nå sendt et brev til Utdanningdirektoratet, der de gjør dem oppmerksomme på problemet og spør hvordan de skal håndtere det.
Både hun og Johanne Nordhagen understreker at de ikke ønsker å fjerne sidemålet eller gjøre det valgfritt. Johanne Nordhagen mener elevene tvert i mot kan lære mer hvis de kutter ut standpunktkarakteren.
– Da får vi kanskje mere ro og tid til å jobbe med sidemålet i norsktimene. Nå setter vi tre karakterer i norsk og det innebærer opptil ni vurderingsituasjoner i en termin. Det blir et vurderingspress som er lite hensiktsmessig, sier Nordhagen.
Mållaget frykter vikarierende motiver
Utspillet har vakt reaksjoner hos Noregs Mållag. De oppfatter det som et angrep på sidemålsundervisningen og leiar, Marit Aakre Tennø, mener det er feil måte å angripe problemet på.
– For meg henger det ikke helt sammen. Det er ikke det som er svaret i andre fag der en har lignende problemstillinger, sier Aakre Tennø.
Hun mener det er underlig, at de i stedet for å prøve å løse problemet med oversettelsesprogrammene, foreslår å kutte ut karakteren i faget og slippe noe som hun sier flere lærere har ønsket å slippe.
– Så mitt spørsmål er om det er et vikarierende motiv, sier Marit Aakre Tennø.
Det avviser Langli og Nordhagen og mener Noregs Mållag må ha mer tillit til dem.
– De blir provosert, men det er slett ikke sånn at vi vil sidemålet til livs. Men vi vil gjerne diskutere behovet for en isolert sidemålskarakter, sier Nordhagen.
Fra tre til en karakter i norsk
Norsk-lektorene på Katta i Hamar har bedt Utdanningsdirektoratet svare på hvordan de skal håndtere problemet med oversettelsesprogrammer.
Foto: Mette Finborud BørresenNå har flere videregående skoler, deriblant Katta i Hamar, et prøveprosjekt der det bare gis sluttkarakter i nynorsk det siste året (Vg3). Utdanningsdirektoratet har ikke svart Katta-lektorene ennå, men vil komme med en sluttrapport om prøveprosjektet i 2018.
Inntil videre er det skolenes ansvar å sørge for at elevene ikke jukser med oversettelsesprogrammer.
– Men det ser vi at kan være litt vanskelig. For selv om vi slår av nettet for eksempel, så er jo oversettelseprogrammene nedlastet på maskinene. Vi mener vi må tørre å diskutere måten vi gjør det på, sier språkansvarlig på Katta, Henriette Langli.
