Venstre-politiker ber folk slutte å klippe plenen

Kristian Botten Pedersen sluttet å klippe gresset for å redde naturen. Nå vil han at andre skal gjøre det samme.

Kristian Botten Pedersen med en baby i blomstereng.

Venstre-politiker i Åsnes, Kristian Botten Pedersen, nyter sin egen blomstereng sammen med datteren Martina Arango-Pedersen.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Han har latt gresset gro og humla suse. Nå er hele hagen i ferd med å bli en blomstereng der insektene får summe og boltre seg fritt.

Han er Venstre-politiker i pappaperm og fant ut at det er flere fordeler med å droppe gressklippingen.

– Jeg ville være litt mer lat, slappe av litt mer og heller bruke tida mi på andre ting og da samtidig slå et slag for naturmangfoldet vårt, sier han.

Blomstereng
Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

I mange år har det blitt ropt varsko fordi insektene våre er truet. Visste du at: Biene sørger for en tredjedel av maten på bordet vårt og er så viktige at de har fått sin egen dag.

Vil ha med seg kommunen

Kristian Botten Pedersen mener at det vil bety mye for helheten hvis vi alle gjør litt.

Han er leder for utvalg for samfunnsutvikling i Åsnes kommune og står på stortingslista til Hedmark Venstre.

Etter sommerferien vil han legge fram et forslag for kommunestyret om at kommunen skal la i alle fall halvparten av plenen på sine tomter gro til.

– Vi lever ikke bare i en klimakrise, men også i en naturkrise. Tap av biologisk mangfold er veldig, veldig bekymringsfullt, sier Pedersen.

– Uten blomster har vi ikke insekter. Da blir det mindre fugler og mindre dyr rundt oss. Og så vil vi ikke kunne leve sånn som vi har gjort fram til nå.

Kristian Botten Pedersen med baby i blomstereng.

Far og datter gleder seg over blomsterenga hagen.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

I en perfekt verden med plettfrie gressplener og strigla busker må kanskje både naboen og en selv tåle at det blir litt rufsete i stund.

– La plenklipperen stå og vær med og redd verden lite grann på den måten, sier Pedersen.

Litt kløver ikke nok

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet på Evenstad, Antonio Poleo støtter oppfordringen.

– Utvilsomt. Det vil ha betydning for naturmangfoldet, særlig i områder hvor flere naturtyper er under press, sier Poleo.

Men det er ikke nok å sette av en liten bit med kløver når du klipper gresset. Det må være en eng med gress og blomster av en viss størrelse.

Antonio Poleo

Antonio Poleo er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad og sier blomsterenger er spesielt viktig i byer og tettsteder.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Og det er spesielt i byer og områder med tettere bebyggelse at dette er viktig. Poleo nevner spesielt områdene rundt Oslofjorden.

– Det er områder der det er et poeng å la det gro, sier han.

Ikke for å spare penger

Ordfører i Åsnes kommune, Kari Heggelund (Sp) sier hun gjerne tar forslaget til Venstre-politiker Kristian Botten Pedersen opp til diskusjon.

– Men folk må eventuelt vite hvorfor vi gjør det, så det ikke bare ser ustelt ut. Jeg synes jo også at det er fint med godt vedlikehold. Og så er det mange av plenene som brukes aktivt av folk, sier hun.

Samtidig peker hun på at Åsnes ikke har noen byproblematikk, men tvert imot mye natur.

Og skal det gjøres er det ikke for å spare penger på gressklipping.

– Nei, det blir feil argument. Det skal i tilfelle være for å ta vare på insektene, sier ordføreren.

Trend med villhager

I Det norske hageselskap er de svært opptatt av at det legges til rette for pollinerende insekter.

Kommunikasjonssjef Tonje Waaktaar Gamst forteller at såkalte villhager har vært en trend i utlandet lenge og at flere her hjemme også vil ha det nå.

Tonje Waaktaar Gamst i Det norske hageselskap.

Tonje Waaktaar Gamst i Det norske hageselskap heier på alle som legger til rette for insekter.

Foto: Privat

– Det er en økende trend at man er opptatt av biologisk mangfold. Man er redd for at arter skal forsvinne. Man er redd for hagerømlinger, som vi kaller det, som sprer seg ut i naturen, for da er det de sterkeste som vinner.

Det er også en trend å tilrettelegge med grønne byer og dyrking på tak.

– Det betyr jo at pollinerende insekter kan klare seg og dermed øker fuglelivet også. Det er bra for oss. Ikke bare bra mentalhygiene, men en viktig forutsetning for at hele kloden skal klare seg, sier Waaktaar Gamst.

Slik lykkes du med blomsterenga

Hageselskapet heier på alle som vil hjelpe insektene, biene og humlene.

Men også en villhage, eller en blomstereng, krever litt jobb.

– Det er ikke sånn at hvis det er et hjørne du ikke klipper, så blir det blomstereng første året.

Bie på hvit blomst.

Uten blomster og bier kollapser økosystemet.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Villblomster trives best i tørr og karrig jord, så man må ikke tilføre næring. Gress, strå og blomster må slås, i stedet for og klippes, og ligge lenge nok til at det slipper frøene.

Det enkleste er kanskje å kjøpe en ferdig frøblanding.

Hvis du ikke har en hage, er det også mulig å legge til rette med blomster på balkongen.

– Så er du med og bidrar til å gjøre noe som gagner helheten. Og det er flott, sier Tonje Waaktaar Gamst.

Les også: