Han vil ha samisk bilskilt – men Vegvesenet sier plent nei

Ole Michael Sara bor på Nes i Ringsaker, men vokste opp i bygda Masi i Finnmark. Han er stolt over sin samiske bakgrunn og vil vise det frem.

– Jeg ønsker et personlig bilskilt for å fremheve at jeg er samisk, sier 58-åringen.

Hos Statens vegvesen søkte han om å få laget et skilt med teksten MÁZELAŠ, som brukes om innbyggere fra Masi.

Men skiltet ble ikke godtatt. Statens vegvesen godkjenner nemlig ikke samiske bokstaver i personlige bilskilt.

– For komplisert å gjøre endringer

Norsk og samisk er likeverdige språk i Norge. Det betyr blant annet at det offentlige skal legge til rette for at samer skal kunne bruke og utvikle språket sitt.

Men for bilskilt gjelder andre regler. Da det ble tillatt med personlige bilskilt i 2017, var utgangspunktet at skiltene måtte inneholde tall og bokstaver som allerede var i bruk.

Å åpne for andre symboler eller samiske bokstaver er uaktuelt, sier seksjonssjef for kjøretøyregistrering Heidi Owre.

– Det er en stor utredningsoppgave å endre dette, da vi må sikre at vi klarer å skille mellom bokstaver som kan oppleves å være like på avstand, samt at lesbarheten må være lik uavhengig av størrelsen på bilskiltet.

Hun kan ikke tallfeste hva en slik endring vil koste, men hevder det blir både dyrt og tidkrevende. Og det vil bety endringer for etater som politi og tollvesen som i dag bruker automatisk skiltgjenkjenning.

Krever likebehandling

Ole Michael Sara mener Staten forskjellsbehandler i saken om personlige bilskilt. Han minner om at samene har lovfesta rett til å utøve sitt språk.

– Det er ikke bra at vi ikke kan uttrykke vårt på vårt eget språk, sier Sara.

Hvorfor bør staten legge til rette for at du skal få ditt bilskilt på samisk?

– Hvorfor ikke? Det står i norsk lov at samisk og norsk er sidestilt. Da bør det være det på samtlige arenaer, sier Sara.

Han får støtte av jusprofessor Mattias Åhrén ved Universitetet i Tromsø. Åhrén har jobbet med spørsmål om samers rett til å bruke sitt eget språk.

Han mener Ole Michael har samme rett til å ha et bilskilt på det samiske språket med samiske bokstaver, som en norsk person har rett til å ha et bilskilt på det norske språket med romerske bokstaver.

Han presiserer at hensynet til enkeltpersoners rett til å utøve sitt eget språk, må veies opp mot andre hensyn som økonomi.

Men Norge er et rikt land, og sett i lys av det bør Norge kunne strekke seg langt for å etterleve de samiskspråklige rettighetene, mener Åhrén.

Åhren vil ikke slå fast at Statens vegvesen har en plikt til å legge til rette for bilskilt på samisk, men sier det kan være mulig at de har det, ut fra bestemmelsene som gjelder.

(I en tidligere versjon av saken sto det at Åhren mener Vegvesenet plikter å legge til rette for bilskilt på samisk, men det stemmer ikke. red.anm)

Statens vegvesen står på sitt

I dag kjører 8102 nordmenn rundt med personlige bilskilt.

Heidi Øwre i Statens vegvesen er fornøyd med ordningen, og sier etaten ikke vil ta initiativ til å endre den, slik at samiske skilter også blir tillatt.

Hun sier vegvesenet har ansvar for å ivareta samisk språk på lik linje med andre offentlige etater, men at bilskilter på samisk ikke anses for å være viktig nok sett opp mot kostnaden av å gjøre en slik endring.

Til tross for Vegvesenets nokså bestemte nei, gir ikke Ole Michael Sara opp skiltdrømmen.

– Tenk å være ute i trafikken å møte en sambygding fra Masi. Da vet han at det er flere av oss som bor her langt her nede på Hedmarken. Det hadde vært kult, sier Sara.

Les også:

• Flere byer vil sette opp samiske skilter
• Tidligere samisk skilt-motstander lærte seg samisk: – Heldigvis blir man klokere med årene