Eiendomsskatt: – Mobbet og trakassert av kommuneledelsen

Hun mener hun bare har gjort jobben sin.

– Dette er blitt et langvarig mareritt. Jeg ble oppfattet som vanskelig fordi jeg stilte nødvendige faglige spørsmål. Det utviklet seg til mobbing og trakassering, sier hun til NRK.

Den ansatte mener det ble gjort alvorlige feil da kommunen takserte eiendommene i kommunen på nytt. Hun sier skatten ble vilkårlig utregnet, at den ikke er rettferdig, og at prosessen var preget av hastverk. Hun mener kommunen kan ha brutt loven.

Hun meldte inn en varslersak mot ordføreren, rådmannen og to andre ledere i administrasjonen. Det er mer enn ett år siden, men konflikten er ikke løst.

Ingen av de fire lederne kjenner seg igjen i påstandene den ansatte kommer med i varslet.

Var redd for å få ansvaret for feilene

– Jeg hadde ikke trodd at dette skulle ende opp som en varslersak, men jeg hadde ikke noe valg. Som prosjektleder kunne jeg ikke gå god for det som ble gjort. Det er urettferdig overfor innbyggerne. Dessuten var jeg redd for å bli «ofret» når feilene ble oppdaget, sier varsleren.

Kvinnen mener hun er urettmessig fratatt stilling og ansvar. Hun sier hun ble utelatt fra møter og sosiale tilstelninger. I tillegg føler hun seg utsatt for ryktespredning.

– Deler av stillingen var midlertidig over lang tid og skulle formaliseres. Likevel ble jeg fratatt denne delen av stillingen. Og det på et tidspunkt jeg mener det var spesielt god bruk for meg og min kompetanse.

Klare feil og store konflikter

To uavhengige rapporter fra 2017 støtter henne i at Eidskog kommune begikk alvorlige feil i arbeidet med nye takster.

Nærmere 800 sendte inn klager på eiendomsskatten. Eidskog har i underkant av 3.000 husstander.

Nå mener kommuneledelsen at feilene er rettet gjennom en grundig klageprosess.

Les: Eiendomsskatten ble firedobla

Eiendomsskatten har skapt høy temperatur i kommunen.

Alle medlemmene i den tidligere klagenemnda for eiendomsskatt og et medlemmer i sakkyndig nemnd er blitt skiftet ut. De mener kommuneledelsen sparket dem.

Kommuneledelsen er uenig. De mener medlemmene ikke gjorde jobben sin.

Også varslersaken har skapt mye hodebry etter at den kom på bordet til kontrollutvalget i august i fjor. Kommunen har ikke klart å bli enig med varsler og varslers advokat om hvem som skal motta varslet.

Utfordrende at kommunetopper er involvert

Direktør hos Fylkesmannen, Anne Kathrine Fossum, mener at det har vært mange misforståelser og uklarheter i denne saken.

– Kommunen hadde ikke gode nok rutiner for håndtering av varsler da saken dukket opp. At varslet omhandler sentrale personer i kommuneledelsen har nok også vært en utfordring fordi det blir spørsmål om habilitet.

– Alle er tjent med en raskest mulig behandling og løsning. Slik saken står nå er det en stor belastning for alle involverte, sier Fossum.

Fylkesmannen har tidligere veiledet kommunen i håndteringen av varselet, og foreslo at en setterådmann burde ta over saken.

– Må bli enig med varsler om «noe»

Les: Varslersak mot kommunetopper blir ikke behandlet – historisk sak, sier advokat

Jan Reinert Rasmussen, jurist og daværende rådmann i Sør-Fron i Oppland, fikk jobben som setterådmann.

I et dokument som NRK har fått tilgang til framgår det at Rasmussen betraktet saken som alvorlig. Dokumentet er unntatt offentlighet.

I oppsummeringen til kommunestyret skriver han at det er viktig for kommunen å bli enige med varsler om «noe» for å unngå rettssak. Han mener at kommunen har gjort feil.

Da han la fram saken for kommunestyret, nevnte han tre punkter som han mente måtte komme på plass for å unngå at varsler går til søksmål mot kommunen:

1. 100 prosent fast stilling for varsleren i Eidskog kommune.

2. Enighet om et økonomisk oppgjør.

3. Sørge for at det ikke er direkte kontakt mellom varsler og en leder i kommunen.

– Jeg kom med forslag til løsning

Rasmussen foreslo at han, sammen med en representant for kommunestyret, skulle få en fullmakt til å bli enige med varsleren om de økonomiske forholdene og oppfølgingen av varslet.

Det skjedde ikke.

Rasmussen vil ikke si mye om saken. Men han bekrefter at han hadde et tydelig råd til kommunestyret.

– Jeg kom med et forslag til løsning som jeg mente var det beste for alle parter. Det er et råd jeg fortsatt står ved, sier han.

Rasmussen bekrefter at han har hørt lydopptak som varsleren har tatt opp, og sier at opptakene er med som grunnlag for hans forslag til løsning.

Rasmussen ønsker ellers å si minst mulig til NRK. Han begrunner det med at oppdraget hans i Eidskog kommune er ferdig, og at mye av informasjonen er taushetsbelagt.

Rasmussen understreker at han ikke har behandlet eller tatt stilling til anklagene om lovbrudd eller kritikkverdige forhold i forbindelse med eiendomstakseringen.

– Føler meg rettsløs

I forkant av kommunestyremøtet skriver rådmann Trond Stenhaug at det etter hans oppfatning er lagt til rette for å følge opp saken, og de personalmessige forhold, i kommunen.

I notatet unntatt offentlighet skriver han videre: – Det er her saken hører hjemme.

Arbeiderpartiet fikk med seg de fleste Senterpartirepresentantene i kommunestyret. Med over to tredelers flertall konkluderte de i mai med at kommunen selv skulle behandle saken.

I praksis betyr det at rådmannen, som er en av dem kritikken er rettet mot, skal avgjøre hvordan kommunen skal behandle saken videre.

– Det at kommuneadministrasjonen tar saken er ingen inngripen i varslers rettigheter. Det er vanlig tjenestevei, sier rådmannen.

Han forsikrer om at saken skal behandles på en grundig og nøytral måte uansett.

Varsleren stoler ikke på det.

– Jeg føler meg rettsløs. Etter all den uretten jeg mener er gjort i denne saken, kan ikke jeg stole på at saken min blir forsvarlig behandlet. Det er de som har behandlet meg dårlig som nå skal avgjøre om de har behandlet meg dårlig, sier varsleren til NRK.

Dermed står varslersaken på stedet hvil, uten en løsning.

– Legger lokk på saken

Opposisjonen mener at den politiske ledelsen i kommunen har skylda for at varslersaken nå har blitt så vanskelig for kommunen.

– Dessverre ser vi gjennomgående i flere saker i Eidskog at ordføreren og de som representerer flertallet i kommunen har manglende forståelse for åpenhet.

Det sier Hilde Sørli fra Venstre. Hun er talsperson for Venstre, Høyre og Frp i varslersaken.

– Vi er sterkt kritiske til håndteringen av saken. Åpenhet er viktig i en kommune. Men her kan det virke som det er viktig å legge lokk på saken.

Ordfører Kamilla Thue (Ap) svarer generelt på påstanden om manglende åpenhet og hemmelighold.

– Jeg er opptatt av at vi skal være en åpen kommune som tar informasjonsplikten til innbyggerne våre på alvor. Jeg diskuterer gjerne om det er enkeltsaker som vi kunne vurdert annerledes, men er på generelt grunnlag ikke enig i at det er en manglende forståelse for åpenhet.

Venstres Hilde Sørli mener Eidskog kommune ikke har behandlet varsleren skikkelig.

– I en slik uavklart og vanskelig situasjon mener vi det er spesielt viktig at saken blir håndtert av en nøytral part utenfor kommunen. En setterådmann ble valgt nettopp for å sikre en slik nøytralitet. Da burde vi ha fulgt rådet hans.

– Kan ikke være lovlig

Opposisjonen mener vedtaket om at saken skal behandles i kommunen kan være ulovlig, og har bedt Fylkesmannen se på saken.

– Vi mener at det ikke kan være lovlig at de som er omvarslet skal håndtere saken videre, sier Sørli.

Opposisjonen mener også at den delen av varslet som dreier seg om eiendomsskatten bør ses nærmere på.

– Vi må være sikre på at vi følger lover og regler. Det kan se ut som kommuneledelsen håper og tror at saken blir glemt, bare ting tar lang nok tid. Det er ikke lokaldemokratiet tjent med, sier Sørli.

Ordføreren mener hun har håndtert saken korrekt.

– Siden varslersaken fortsatt lever er ingen fornøyd med hvordan den har utviklet seg, og det er sikkert ting som kunne vært håndtert annerledes. Men fra starten har ordfører og rådmann fulgt de råd man har fått fra blant annet Fylkesmannen for å håndtere saken korrekt.

Ordføreren mener dessuten at varslet inneholder mange generelle påstander om eiendomsskatt som det ikke føres belegg for.

– Visste ikke om problemene

Varsleren mener ordføreren bevisst har feilinformert kommunestyret og innbyggerne ved å ikke fortelle om problemene med takseringen av eiendomsskatten.

Hun mener ordføreren i flere fora ble informert om at eiendomstakseringen bar galt av sted.

Kamilla Thue benekter det. Ordføreren hevder hun ville ha ventet med å innkreving av den nye eiendomsskatten, dersom hun hadde fått slik informasjon

– Jeg hadde stor interesse av å få fakta på bordet. Hvis jeg hadde visst om problemene, kunne vi ha utsatt innkrevingen av nye takster til feilene var rettet. Da kunne vi ha unngått mye støy og konflikt, men det var ingen som fortalte meg det, sier Thue.

Ordføreren sier hun hørte om at det var samarbeidsproblemer i administrasjonen, men sier hun forholdt seg til rådmannen og informasjonen han kom med, og at hun ble beroliget av det.

Ordføreren støttet så rådmannen i at varslersaken skulle behandles internt i kommunen, til tross for at også hun er omtalt i varslet.

Varsler: – Går til sivilt søksmål

Kommunen skal nå gjennomføre en uavhengig arbeidsmiljøundersøkelse. Utover det mener ordføreren at varslersaken, som altså også omhandler henne selv, ikke trenger noen ekstern håndtering.

– Jeg forholder meg til det flertallet i kommunestyret har bestemt. Hvis varsleren ikke er fornøyd har hun all rett til å gå til sivilt søksmål, sier Thue.

Og varsleren tar ordføreren på ordet. Hun går til sivilt søksmål mot kommunen. Stevningen ble sendt i forrige uke.

Advokat Kari Breirem representerer varsleren.

– Vi har forsøkt å komme i dialog med kommunen på ulike måter i løpet av sommeren, men er avvist. Varsleren ser da ingen annen mulighet enn å bringe saken inn for domstolen, sier Breirem.

– Ikke til å tro

Advokaten mener det virker som om arbeidsgiveren fra første stund har motarbeidet varsleren istedenfor for å undersøke varslet. Breirem hevder den ansatte er blitt utsatt for en sjeldent systematisk trakassering og mobbing.

– Denne saken er rett og slett ikke til å tro, sier Breirem.

Ordføreren står på at kommunen er klar for rettssak, men mener at saken har gått for langt.

– Det er ingen ønsket situasjon. Denne saken burde ha fått en løsning langt tidligere på et lavere nivå. Men slik saken har utviklet seg så imøteser jeg en rettslig behandling, der alle aspekter av saken blir belyst, sier Thue.

Varsleren hadde håpet og trodd at saken skulle bli løst uten domstolen.

– Det blir tøft å stå gjennom en rettssak, men det er vanskelig å akseptere et samfunn der vi ikke tør å si ifra og de kritikkverdige og ulovlige forholdene får fortsette, konkluderer hun.

NRK forklarer

Hvorfor snakkes det så mye om eiendomsskatt?

Hvorfor snakkes det så mye om eiendomsskatt?

Fordi folk er uenige om hvor kommunen skal få pengene sine fra, og om det er riktig at bare noen av innbyggerne skal måtte betale

Hvorfor snakkes det så mye om eiendomsskatt?

Eiendomsskatt kan kommunen selv velge om de vil innføre

Derfor kan én kommune kreve eiendomsskatt av sine innbyggere, mens nabokommunen ikke gjør det. Sånt blir det gjerne bråk av. 

Hvorfor snakkes det så mye om eiendomsskatt?

Hvem betaler eiendomsskatt?

De som bor i en av 371 kommuner som har innført eiendomsskatt, og som har en markedsverdi på boligen sin som er høy nok til at kommunen kan kreve det. 

Hvorfor snakkes det så mye om eiendomsskatt?

Er det egentlig rettferdig?

Det er mange uenige om. Motstanderne av eiendomsskatt mener kommunen skyver regningen over på innbyggerne, og at de får «dobbel skatt» på boligen. Forkjemperne mener vi må ha eiendomsskatt for at kommuner skal ha råd til viktige ting, som å lønne sykepleiere eller holde skoler i drift.

Hvilket parti er du mest enig med? Ta NRKs valgomat

Forrige kort

Neste kort