Unge politikere lei hersketeknikker: – Nei, jeg er ikke til pynt på fylkestingslista

– Nå er jeg drit lei av folk, media og samfunn som mener jeg ikke har politisk slagkraft, bare fordi jeg er ung!

Slik starter kronikken signert Bergljot Oldre fra Senterungdommen. Oldre er selv 20 år, og står på tiendeplass på fylkestingslista til Senterpartiet i Oppland.

Hun er engasjert og vil gjerne bruke mye tid på politikk, men opplever stadig vekk motstand og nedlatende kommentarer fordi hun er ung.

• Lenger nede i saken kan du lese om hvilke hersketeknikker lederne i ungdomspartiene har blitt møtt med! Du kan også lese om hva hersketeknikker er.

«Er du sikker på at du klarer dette? Du er jo så ung»

Kommentarene kommer både fra eldre partikolleger og fra personer ellers i samfunnet.

«Er du sikker på at du klarer dette? Du er jo så ung», «Jeg kjenner deg ikke, men du er veldig ung», «Hvilke erfaringer er det du har gjort deg på den korte tida du har levd, som er relevante for å styre fylket vårt?».

Dette er eksempler på hva Oldre har fått høre.

– Det virker som at mange mener alder er et argument for å ikke ta ungdommer seriøst og gi oss høye plasseringer på lister. Dette mener jeg er helt feil! Jeg er overbevist om at jeg fikk tilliten til å stå høyt på lista fordi jeg er flink, ikke fordi en måtte ha med unge kandidater, skriver Oldre i kronikken sin.

Tjueåringen har også har startet emneknaggen #ikkjetilpynt i sosiale medier for å sette et fokus på hersketeknikker mot unge politikere.

Carl I. Hagen: – De er hårsåre

Fremskrittspartiets Carl I. Hagen er 74 år, og har lengre politisk erfaring enn de fleste. Han mener ungdommen er hårsåre når de ser på slike kommentarer om alder og erfaring som hersketeknikk.

– Det er helt vanlig i samfunnet å si at folk vil forstå ting når de blir eldre, og det er et relevant argument i politikken også. Noen av disse ungdommene er hårsåre, sier han.

– Men det er jo snakk om voksne mennesker godt opp i tjueårene her?

– Det spiller ingen rolle. Spør en 70-åring om han eller hun er bedre skikket til å svare på spørsmål nå, fremfor i 20-årene? Det er nok de fleste. Hvor mange statsministere eller presidenter finner du på den alderen? Det er en grunn til at det er slik.

Hagen mener bruken av ordet «hersketeknikk» sitter for løst hos folk flest.

– Når de går tom for argumenter, og ikke kan svare, drar de kortet og peker på hersketeknikk. Det blir helt feil, sier han.

Dette har ungdomspartilederne opplevd:

NRK har kontaktet lederne i alle de norske ungdomspartiene, og de fleste har opplevd å få kommentarer som går på ung alder og lite erfaring.

De fleste partilederne er unige med Hagen, og sier blant annet at hersketeknikker kan ødelegge for engasjementet hos unge mennesker som ønsker seg ei framtid i politikken.

Her er ungdomsledernes egne erfaringer med hersketeknikker fra eldre personer:

• Ina Libak, leder AUF

– Som ung og kvinne er du spesielt utsatt for hersketeknikker, all forskning tilsier det. Det blir dobbelt opp, sier hun.

Selv har Libak opplevd noen tilfeller av hersketeknikk internt i Arbeiderpartiet, men oftest fra politikere i andre partier under debatter.

– Jeg opplever å ikke bli tatt på alvor av enkelte, og får slengt kommentarer som «du skjønner sikkert dette når du blir eldre», eller «du sier nok noe annet når du har vært mor og arbeidet i noen år». Hva skal man svare på slike usakligheter?

Hun sier at problematikken rundt hersketeknikker er et tilbakevendende tema. Likevel har hun merket seg at flere eldre politikere har blitt flinkere til å si ifra til sine jevnaldrende kollegaer på en ordentlig måte når de tråkker over streken.

• Sandra Bruflot, leder Unge Høyre:

– Det har hendt at det har kommet kommentarer som «nå må jentene roe seg ned, nå er det mannfolka som prater», sier Bruflot.

Hun har vært politisk aktiv i nærmere åtte år, og forteller at hersketeknikker brukes, men at hun opplever det sjeldnere og sjeldnere. Stort sett går det på alder og kjønn.

– Jeg får adrenalin av det, og kjenner at jeg blir litt forbanna, sier hun. Samtidig påpeker hun at det er viktig å være bevisst sin egen respons når man utsettes for bruk av hersketeknikker.

– Utfordringen med å være jente er at man kan bli ansett for å være en sur kjerring dersom man svarer tilbake. Noen ganger smeller jeg tilbake, mens andre ganger er jeg opptatt av å ikke gå ned på samme nivå som den som bruker hersketeknikker, sier Bruflot.

• Sondre Hansmark, leder Unge Venstre:

– Dette er noe jeg er godt kjent med. Jeg har fått høre at jeg er en «broiler», at jeg må bli tørr bak øra, og at jeg må tilbake på skolebenken for å lese meg opp på enkelttemaer, forklarer han.

Han mener at hersketeknikker er et problem fordi de bidrar til at debatten blir mindre opplyst.

– Jeg tror det er et større problem i lokalpolitikken enn sentralt. Men det som er alvorlig, er at det kan skremme unge fra å delta i den offentlige debatten, sier han.

• Andreas Sjalg Unneland, leder Sosialistisk Ungdom:

Unneland ble valgt inn i kommunestyret allerede i 2015, og sier han er godt kjent med å få nedlatende kommentarer på grunn av alder.

– Det går på utsagn som «dette vil du skjønne seinere». Da har jeg kontret med mine fordeler som ung, for eksempel at jeg var den eneste i kommunestyret som hadde skolegang fra etter reform 97, sier han.

Han sier at han har opplevd flere forskjellige hersketeknikker, blant annet usynliggjøring. Det har gått på å ikke bli hørt, at synspunkter han har kommet med ikke har blitt tatt hensyn til, eller at han har blir latterliggjort.

Unneland tror unge kvinner generelt blir mer utsatt for hersketeknikker enn menn.

– Kun med det vesle, ubehagelige jeg har opplevd og merket hvor kjipt det er, så kan jeg bare forestille meg hvordan det kveler engasjementet til unge, engasjerte kvinner, sier han.

• Bjørn-Kristian Svendsrud, leder i Fremskrittspartiets ungdom:

Svendsrud sier at han ikke har opplevd hersketeknikker som har gått direkte på ung alder, men da han tapte en nominasjonsprosess fikk han høre at «det er viktig å passe på at de unge ikke danker ut alle de gamle».

– Da ble jo alder dratt frem fremfor kvalifikasjoner. Men på en annen side så er jeg jo nå valgt til ordførerkandidat i min egen kommune. Der har ikke alder spilt noen rolle, skriver han i en sms til NRK.

• Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom:

– De aller fleste jeg møter i debatter er saklige og greie, men jeg har opplevd hersketeknikker som går på alder og kjønn, sier hun.

«Småjenta fra MDG», «jeg ser at du er engasjert» er eksempler på utsagn hun har fått høre.

– Hersketeknikker i debatter kombinert med hets på Internett kan heve terskelen for at unge går inn i politikken, og da har vi et demokratisk problem. Det viktigste vi unge politikere kan gjøre er å støtte hverandre og unngå å bruke hersketeknikker selv, sier Holtvedt.

• Martine Tønnessen, leder i KrFU:

– Man får som regel beskjed om at man er ung og dum hvis motparten ikke er enig i argumentasjonen din, sier hun.

Tønnesen forklarer at hun opplever dette som et problem i den offentlige samtalen, og at det er særlig synlig i sosiale medier. Hun har også fått nedlatende og usaklige kommentarer rundt alder fra eldre politikere.

– Istedenfor å si at man er uenig, så trekker man «ung-kortet». Det dreper videre argumentasjon, sier hun.

Tønnesen mener det er viktig å møte motstand for å bli en dyktig politiker, men at man ikke skal finne seg i usaklighetene som hersketeknikkene bringer med seg.

• Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen:

– De fleste opplever nok dette på veien, både i debatter og i møter. Formålet til den som bruker hersketeknikker er at du skal føle deg liten, sier Arnstad.

Hun mener bruken av hersketeknikker er en billig måte å argumentere på, og sier det er viktig for unge politikere å være forberedt på at dette er noe de kommer til å måtte forholde seg til.

– Vi har skolering på hvordan man skal forholde seg til folk som bruker hersketeknikker i debatter. Dessuten har vi nå #ikkjetilpynt-kampanjen for å synliggjøre problemet, sier hun.

• Tobias Drevland Lund, leder i Rød Ungdom:

Sier at han som gutt opplever at han er mer skånet mot hersketeknikker fra eldre mennesker enn kvinner, men at han også har egne erfaringer på feltet.

– Særlig i debatter har jeg opplevd en del hersketeknikk. Det kan komme utsagn som «du har vel ikke noe særlig erfaring», eller «du er vel ny innen debatter», sier han.

Drevland Lund sier han har opplevd hersketeknikker både internt i eget parti og fra andre politikere.

– Det er stygt, og det kan ødelegge for unge menneskers engasjement. Noen lukter kanskje på politikken, men skremmes vekk av slike utsagn, sier han.