Endelig Iran. The gateway to civilisation. Veien er europeisk standard og bensinen koster 50 øre literen. Mange av fordommene om dette landet forsvant raskt. Kvinnene er godt tildekt men ikke redd for å bruke øynene, og noen av dem er jo så pene, ho ho, men hva har dissa damene gjort galt, spør jeg meg.
Ellers ble jeg møtt av en ganske original hilsen på en truckstopp. "Hello, Heil Hitler". I denne delen av verden har noen en litt annen historieforståelse.
Ellers ble Zahedan et kort stopp, spiste min første iranske is her. Helt knall Marsipan-is. Deretter mot Bam hvor jeg besøkte det gamle Citadellet.
Jeg har allerede kommet meg til Esfahan som ligger 120 mil inn i landet. I dag skal jeg prøve å forlenge visumet mitt, hvis jeg er heldig kan jeg få 14 dager til. Hvis ikke får jeg fem, og da blir det et rotterace for å komme meg igjennom. De er liksom litt strikte her da.
I Iran er det mye halvørken, flatt, tørt og varmt. Men det er perfekt for forskjellige formål. Jeg stoppet ved et lite skur langs veien midt i sandstormen. Skuret hadde taket den riktige veien i forhold til vinden. Teen var god og teppet var mykt og godt å sitte på. Det var beroligende å drikke te mens jeg så sanda drive forbi på utsida.
Etter ei stund kjente jeg presset fra tarmen. Jeg spurte verten min hvor han ville jeg skulle legge fra meg visittkortet mitt - og han bare pekte ut i sandkavet.
Jeg tusla ut i sandkavet - og med vinden i ryggen - eller kanskje jeg heller skulle si i rompa - ja, så var det igrunnen en ganske god opplevelse. A shit with a view.
