-Tilpassa kreftbehandling redda livet mitt

Simone Kinlien (27) var sjuk i to år før legene konstaterte lymfekreft. Hun tror ikke hun hadde overlevd uten personlig tilpassa kreftbehandling.

Simone Kinlien fra Hamar var bare 18 år da hun fikk lymfekreft og måtte gjennom tøff behandling. Takket være forskning lever hun i dag. Nå er hun engsjert i innsamlingsaksjonen Krafttak mot kreft.

Jeg hadde ikke overlevd hvis jeg ikke hadde fått høydosebehandling, sier 27-åringen fra Hamar.

Nå kjemper hun sammen med Kreftforeningen for penger til mer forskning på mer treffsikker behandling for kreftpasienter i årets aksjon Krafttak mot kreft. Grunnen er at siste års forskning har vist at de store pasientgruppene ikke er så like som de ser ut som. Svulster i pasienter som har tilsynelatende helt lik kreftsjukdom kan respondere helt forskjellig på samme behandling.

Var sjuk i 2 år

Simone Kinlien var sjuk i to år før hun fikk diagnosen. Hun gikk på videregående skole. Hun slet med nattesvette, sterk kløe som førte til åpne sår, hun sov nesten ingenting og hadde en sterk hoste.

Hun var hos fastlege, hudlege, søvnspesialist og til undersøkelser på sjukehuset, men ingen klarte å finne ut hva som feilte henne.

–Mange tenkte nok på meg som så ung at jeg ikke kunne ha kreft, så jeg ble ikke undersøkt for de rette tingene, sier hun.

Etter at moren hadde mast flere ganger om at det måtte tas røntgenbilde av brystet hennes fikk hun time og det ble tatt røntgen.

–Jeg skjønte at noe var galt da de spurte om jeg hadde med meg noen på sjukehuset. Jeg sa moren min venta på meg og da sa de det var lurt at hun kom, forteller Simone.

Legen fortalte at hun trodde Simone hadde lymfekreft. For den unge jenta var det et sjokk sjøl om hun hele tiden hadde visst at hun var sjuk. Det skulle vise seg at hun hadde en svulst på størrelse med to knyttnever i brystet.

Trodde kuren virket

Da Simone kom til Radiumhospitalet ble hun satt på cellegiftkur. Hun syntes ikke det hørtes så ille ut med en kur på et halvt år siden hun hadde vært sjuk i to år.

–Etter de første cellegiftkurene begynte jeg å føle meg friskere. Jeg følte at svulsten minka, hosta mindre og kunne endelig sove igjen om natta, forteller hun.

Men sjøl om både hun følte seg bedre og folk rundt henne syntes hun så friskere ut enn på lenge, viste undersøkelser på Radiumhospitalet at svulsten ikke krympa, men derimot begynte å vokse igjen.

Legene fant ut at den beste behandlingen for henne var høydose cellegiftkur med stamceller og strålebehandling etter det.

Det ble tatt ut stamceller fra henne selv som ble frosset ned. De skulle settes inn igjen i kroppen hennes etter hun hadde gått på den tøffe cellegiftkuren. Alle cellene skal gå i null for å slette ut alle kreftcellene.

– Jeg ble veldig dårlig etter cellegiftkuren. Jeg var likegyldig til hvordan det gikk med meg, forteller hun.

Men da stamcellene som hadde blitt frosset ned ble sprøytet inn igjen begynte immunforsvaret hennes å stige igjen. Sakte, men sikkert, ble hun sterkere og friskere. Da hun kom tilbake til Radiumhospitalet, fikk hun vite at hun kom til å bli frisk.

Simone Kinlien og lege Stein Kvaløy
Foto: Anette Strand Sletmoen

Må få vite om valgene

Mandag var Simone på 5-årskontroll etter siste behandling. Hun er frisk. Det er nesten så hun ikke tør tro det selv. Og hun er sikker på at hun ikke hadde blitt frisk hvis hun ikke hadde fått den personlig tilpassa kreftbehandlingen.

Derfor synes også det er viktig med aksjonen som Kreftforeningen har denne uka.

–Hvis dette hadde rammet meg for 20 eller kanskje bare 10 år siden hadde de ikke visst at høydose cellegiftkur med stamcellestøtte hadde fungert så bra, sier hun.

I dag overlever to av tre som får kreft. Behandlingen har blitt mer avansert og bedre. Ifølge Kreftforeningen er det viktig å tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov.

Simone synes også det er viktig at pasientene får vite om de valgmulighetene de har til behandling. Hun har utdanna seg til sjukepleier og jobber i Sykehuset Innlandet med samvalg, som handler om at leger skal informere pasientene godt om hvilke alternative behandlingsmetoder som finnes og som vil fungere for dem.

– Det er viktig at legene informerer om hvilke alternativer som finnes, og pasientene må få kunnskap om valgene, sier hun.