Siri Ødegaard Fossum bor på Eina i Vestre Toten. Hun og samboeren har datteren Astrid på fire, og i 2019 fikk de sønnen Torvind.
Etter at Ødegaard Fossum hadde tatt ut sin del og fellesdelen av permisjonen, skulle hun etter planen starte på jobb igjen da Torvind var sju måneder.
Det var bare ett problem: Sønnen ville ikke ta flaske, og alle forsøk på å få i ham annen mat var mislykka.
ØNSKER FLEKSIBILITET: Siri Ødegaard Fossum mener det kunne løst mye om mor hadde fått være hjemme til barnet var rundt ni måneder, i stedet for dagens sju. Hun mener samtidig det er viktig å sikre at fedre får permisjon.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK– Det var helt umulig, han nektet. Faren hans hadde jo ingen mulighet til å mate ham med det utgangspunktet, forteller hun.
Tobarnsmora er ikke alene om å reagere på dagens tredelte foreldrepermisjon. Den har skapt stort opprør i sosiale medier, og har også blitt et vedvarende problem for partiene på Stortinget.
Ordningen ble sist endret i 2018, men nå ønsker samtlige partier en endring. Noen ønsker mindre justeringer, andre vil ha hele tredelingen fjernet.
Foreldreopprør
For å forstå hva permisjonsstriden dreier seg om, må vi spole tilbake til våren 2018. Saken var på dagsorden for Regjeringen, som var samlet på Jeløya.
Partiene, med Venstre i spissen, ble enige om at det skulle innføres en tredelt permisjon for nybakte foreldre: 15 uker til mor, 15 til far eller medforelder, og 16 uker til fri fordeling. Dette var den lengste fedrekvoten norske fedre noensinne hadde hatt.
Alle partiene, unntatt KrF, stemte for.
Tre år senere er situasjonen en annen.
NRK har vært i kontakt med en rekke foreldre om permisjonsordningen. Noen av tilbakemeldingene kan du se her:
Jannike Skagen, med mannen Christoffer og sønnen Jøran. Familien opplever trøbbel med permisjonsordningen fordi Christoffer studerer. Hvis han skal ta sin del av permisjonen, får han for høyt fravær fra studiet.
Joachim Christensen er fisker, og tjener det meste av årslønna i høysesongen. Men - samtidig startet hans del av permisjonen. Dermed måtte Sara Mathisen tilbake på jobb da babyen var fire mnd. - Helt forferdelig grusomt, skriver hun om opplevelsen.
Berit Morstad er nettopp tilbake på jobb etter mammapermisjon, men da hun skulle pumpe på jobb var toalettet eneste "private" rom. - Ja til lenger mammaperm, skriver Morstad, som legger til at hun er i god dialog med arbeidsgiver om tilrettelegging.
- Les også:
MDG vil utvide, Frp vil skrote
På forespørsel fra NRK har alle partiene uttalt seg om ordningen, tre år etter at den ble innført.
Rundspørringen viser at samtlige partier ønsker en større eller mindre form for endring.
MDG er blant dem som har de mest radikale endringene. De går for en forlenget permisjon, med minst fire uker, samtidig som de ønsker å beholde tredelingen.
UTVIDER: Kriss Rokkan Iversen i MDG sier at partiet ønsker å opprettholde den faste mødre- og fedrekvoten på dagens nivå. - For å ivareta begge disse hensynene må den samlede permisjonstiden økes med minst fire uker, sier hun.
Foto: Siri Døsen / MDG– Det er nødvendig med en politikk som øker fleksibiliteten, uten å redusere antallet uker som er forbeholdt far eller medmor, mener MDGs nestleder Kriss Rokkan Iversen.
Venstre, som frontet tredelingen i 2018, ønsker kun mindre justeringer på dagens ordning. Frp ønsker å skrote hele tredelingen, som de stemte for i 2018.
Fornøyde med ordningen: – Tredelingen passet oss bra
Philip Isaac Nur og Mathilde Bjørnset bor i Oslo, og fikk barn i 2020. For dem har den tredelte permisjonen fungert godt. Paret fordelte fellesukene slik at Bjørnset fikk 11 uker og Nur 5.
Nur sier at han vil være en stemme for dem som synes tredelingen fungerer.
Bjørnset presiserer at de synes ordningen er fleksibel.
– Den legger til rette for at den ulike familie har ulike behov. Jeg koste meg i permisjon, men syntes også det var fint å komme tilbake til jobb da barnet mitt var sju måneder. Det var helt naturlig for meg at også far og barn skal kunne ha en lang og fin permisjonstid sånn som jeg fikk, sier hun.
FORNØYD: Philip Isaac Nur og Mathilde Bjørnset sier den tredelte permisjonen passet dem bra. Det eneste de kunne ønsket seg, var et fleksibelt barnehageopptak der alle barn kunne få plass fra den måneden de fylte ett år.
Foto: privatParet står igjen med et inntrykk av at «alle» ønsker seg en løsning der foreldre fritt kan fordele hele permisjonen.
Selv mener de tilgjengelig fakta viser at fedre tar ut den permisjonen de blir tildelt. Hvis det blir kortere avsatt tid til far, tar han også ut kortere permisjon.
– Det er en kvinnesak at fedre tar permisjon, og dermed en større del av omsorgsarbeidet, sier Nur.
Ammefri hjalp lite
Fullt så godt fungerte det ikke for Siri Ødegaard Fossum. Hun skulle stille på jobb igjen som stipendiat på NTNU på Gjøvik etter sju måneders permisjon.
Jobben stilte med raus ammeordning: To timer daglig fram til barnet var to år.
Men det hjalp lite, da Siri har 40 minutters kjøring til jobb. Alternativet var at mannen og barnet kom til henne et par ganger om dagen, men da ville mye av deres permisjon gå bort i bilkjøring.
LANGT TIL JOBB: Ødegaard Fossum mener det er «ammefri» i jobb ikke alltid er så enkelt i praksis. – Hadde vi bodd samme sted som vi jobbet, ville det gått fint. Men slik er det jo gjerne ikke på bygda, mange pendler, sier hun.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKDerfor søkte hun om seksti prosent ulønnet permisjon. Dette var rett før koronaperioden i mars i fjor, og med den kom pålegg om hjemmekontor. Dermed slapp hun å søke om mer ulønnet permisjon. Hun kunne amme hjemme.
– Men det er jo ikke ønskelig med ulønnet permisjon overhodet. I så fall synes jeg politikerne burde se på ordninger for å sikre sykepengerettigheter og pensjonsopptjening når man har ulønnet permisjon for å ta vare på barn, sier Siri.