Her klapper Tore ville fisker på ryggen og mater dem fra hånda

Tore Davidsen på Biri har i snart 20 år matet karpefisken vederbuk i Mjøsa.

Han står uti norges største innsjø og forer dem for hånd. Han gjør det ikke for å fiske dem senere, men fordi han syns det er hyggelig.

– Jeg begynte med å prøve og mate fisken. De kom nærmere og nærmere. Til slutt spiste fiskene av hånda mi. Så oppdaget jeg at fiskene hadde ulike personligheter, forteller han.

• Les også: Fiskegarn er dødsfelle for fugler: – De må fjernes umiddelbart

Som husdyr

Tores ganske unike hobby er ikke bare trivelig for ham og fiskene, den gir også næring til forskning.

For vederbuken er en fisk forskere, og dermed folk flest, kan lite om.

– Det er unikt at han har fulgt fiskene i 20 år, sier akvarieleder Kjetil Rukan ved Norsk Skogmuseum, som nå har filmet fiskene.

Vederbuk er en fiskeart i gruppen karpefamilien som lever i brakkvann, elver og i noen innsjøer. Fisken kan bli over tre kilo.

For Tore er fiskene blitt som husdyr. Hver og en har personlighet, og han har gitt dem navn.

«Herr Stakkar» og «Sint-Piril»

Davidsen forteller at fiskene får navn ut fra hva slags lyter og skader de har.

– Det var en her en dag som jeg måtte kalle for «Sint-piril», fordi hun var så aggressiv da hun skulle få mat, mens «Herr Stakkar» holder seg litt i bakgrunnen.

Tore forteller at noen fisker er litt tøffere, andre mer forsiktige.

– Noen ser ut som de er mobbeofre, så de får litt ekstra mat når de står litt for seg sjøl, humrer han.

Hemmelig sted

Så fort han viser seg på brygga kommer de og forventer å få mat.

– Når hånda mi kommer under vann vet de at det betyr mat. Sjøl om jeg bare skal ut å bade på sommeren svømmer de rundt meg og venter på at det skal komme noen brødbiter.

Han vil ikke vi skal røpe nøyaktig hvor i Mjøsa han mater fisken fordi han helst ikke vil lokke til seg noen sportsfiskere.

Hver høst forsvinner de på djupet, men når våren kommer, dukker de opp igjen hos Tore.

– Det er den samme stimen som kommer hvert år, fordi de skjønner at her er det mat å få. De er her i to og en halv måned og feiter seg opp. De ser ut til å «huske» at det ikke er farlig å bli tatt på, sier Tore Davidsen.

Klapper dem på ryggen

Tore Davidsen har de siste par åra samarbeidet med akvarieleder Kjetil Rukan ved Anno museum for å få mer kunnskap om fiskearten.

– Vi kan nå studere filmer av disse fiskene sammen med forskere og finne ut mer om adferden på denne bestanden av Vederbuk i Mjøsa, sier Rukan.

– Hva tenkte du da Tore tok kontakt og sa han matet fisk for hånd?

– Jeg gledet meg til å se dette samspillet mellom mennesket og fisk. Han kan klappe dem på ryggen og kile dem på buken og har fått en tillit opparbeidet gjennom mange år. Fisk har hukommelse, så de føler seg trygge når de får mat av Tore.

– Hva har overrasket deg?

– Fiskene er individuelle, hver enkelt fisk har sin karakter og det er artig å se. Det er lite forskning på vederbuk, så dette er et bidrag i forskningssammenheng.

Tore presiserer at han selvsagt ikke mater fiskene for at han skal bruke dem til matauk, og er klar på at det er like selvfølgelig at andre ikke utnytter plassen hans som fiskested. Like presis på det er akvarieleder Rukan, fordi forskerne nå har en gylden anledning til å høste mere kunnskap om vederbuken.