I Griningsdalen i Jotunheimen har det vært seterdrift i 60 år. Nå frykter bonden der at nye og strengere kvalitetskrav fra Tine vil tvinge geitene inn i fjøset.
– Dersom regelverket trer i kraft slik som det ser ut nå, kommer vi ikke til å ha seterdrift lenger, det kan vi ikke, sier Ola Kaurstad.
Hovedmotivasjonen for å drive med geitedrift for Ola Kaurstad er at dyra kan gå fritt på setra deler av året, og finne maten sin sjøl.
– Jeg har til gode å se en melkekartong med bilde av ei geit inne i et fjøs.
- Les også:
- Les også: Oppskrifter med kje, geit og geitost
– Henger ikke på greip
Melk inneholder nemlig alltid et visst antall celler; hvite blodceller og avslitte jurceller. Hvis celletallet er høyt, kan det bety at dyret har en infeksjon.
Mye bevegelse, fysiske påkjenninger og brunst kan også føre til et forhøyet celletall i geitemelka.
Når geitene går fritt og finner maten sin selv øker dermed mengden hvite blodceller i melka. Derfor mener Ola Kaurstad at han må fore geitene sine inne på båsen for å oppfylle de nye krava fra Tine.
– Vi vet jo at både i Sveits og Frankrike så blir det produsert mye god ost. Der er celletallene mye høyere enn hos oss. Dette henger jo ikke på greip, mener Kaurstad.
– Må lykkes på utmark
Tine har fått mange innspill på det nye regelverket som har vært ute på høring. I motsetning til Kaurstad tror de at det er mulig å innrette seg de nye kvalitetskrava, ved å jobbe systematisk.
– Vi har antagelig verdens fineste geitemelk i Norge. For å beholde den posisjonen så må vi stadig forbedre oss. Derfor gjør vi disse endringene nå, sier Johnny Ødegård, direktør for rådgivning og medlemsservice i Tine.
Det nye regelverket vil trolig tre i kraft fra januar 2021, men Tine sier de vil teste de nye reglene i 2020 for å sikre at de virker etter hensikten.
– Om vi ser at dette slår skjevt ut, kan vi gjøre tilpasninger underveis.
– Dyra skal være på beite
Generalsekretær i Norsk Sau og Geit, Lars Erik Wallin, sier han forutsetter at det nye regelverket ikke stopper seterdrift.
– Forutsetningen for småfeproduksjon i Norge er å utnytte de ressursene vi har. Seterkultur står sterkt i Norge, vi mener at det er helt nødvendig at dette opprettholdes. Vi forutsetter derfor at Tine legger til rette for at dette fortsetter, sier Wallin.
Johnny Ødegård i Tine mener det er svært viktig at man lykkes med både å produsere på utmark og ha melk av topp kvalitet.
– Det må vi for å ha et marked til geiteproduktene våre, til den prisen vi er avhengige av. Utviklinga går i retning av sterkere og sterkere kvalitetskrav, det kan vi ikke kompromisse på, sier han.
– Geita må få være der den hører hjemme
Ola Kaurstad er glad for at Tine strekker seg mot nye mål, men for denne endringa blir prisen for høy.
– Det som er trist og demotiverende er at geita ikke får være der den hører hjemme, i utmark. Jeg tror at forbrukerne også ønsker at den skal få lov til å være der, sier han.