Hopp til innhold

Går til kamp mot brunsnegle - med saks

Turgåere bevæpnet med saks er med på å bekjempe mordersnegler på Domkirkeodden i Hamar.

Direktør ved Domkirkeodden på Hamar, Magne Rugsveen, klipper en brunsnegle i to. Et ledd i å utrydde sneglekolonien som har slått seg ned på museumsområdet.

KLIPPES: Slik går det når en brunsnegle klippes i to. OBS! Sterke scener.

Døde brunskogsnegler

DØDE: Folk har fulgt oppfordringen om å klippe sneglene i to.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

– Her er det jo massevis, utbryter direktør på Domkirkeodden, Magne Rugsveen, i det han kikker oppi en av de 5 bøttene som står utplassert på museets uteområde.

Det er helt klart at forbipasserende har tatt oppfordringen om å klippe brunskogsneglene som har slått seg ned i området i to.

Brunskogsneglen er en lite velkommen gjest i norske hager. På forsommeren kom det inn meldinger om at sneglene hadde blitt observert nord på museumsområdet i Hamar. Etter ferien ble det tatt grep.

Sneglestasjon

SNEGLESTASJON: Hansker, sakser og bøtter er plassert ut på museumsområdet. Ideen var det Hildur Hauksdóttir i urtehagen som hadde.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

Rundt omkring på det populære turområdet er det nemlig satt ut sneglestasjoner som består av engangshansker, ei saks og ei plastbøtte.

– Da kan villige forbipasserende få plukke snegler, dele dem i to og slippe dem i bøtta, sier miljørådgiver i Hamar kommune, Lise Urset.

Frykter for hager

Hun legger til at det ikke er noen trivelig jobb, men at de er glade for alle som gjør det. De får tilbakemeldinger fra folk som forteller om hvor mange snegler de har tatt mens de har vært på joggetur eller på veg til stranda med barna.

Det er viktig at restene legges i bøttene og ikke kastes på bakken, for sneglene er kannibaler og spiser sine døde artsfrender.

Brunskogsnegle

SNEGLE: Dette var den eneste sneglen som ble funnet da NRK var med på jakt. Om det er fordi tiltaket har virket er usikkert.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

– Med felles hjelp kan vi kanskje løse et felles problem, sier Rugsveen.

Frykten er at sneglene skal spre seg inn i private hager i området. Og skrekken er at de skal nå Domkirkeoddens berømte urtehage.

Derfor er miljørådgiver Urset glad for at sneglene først dukket opp der de gjorde. I et slikt avgrenset friområde har de lettere kontroll og kan sette inn tiltak på en helt annen måte.

Jernfosfat og ringorm

Magne Rugsveen og Lise Urset.

BEKJEMPER: Direktør på Domkirkeodden, Magne Rugsveen, og miljørådgiver i Hamar kommune, Lise Urset, er glade for at folk bruker saksene og bøttene de har satt ut.

Foto: Audun Kristiansen / NRK

I tillegg til de nevnte sneglestasjonene har de også trimmet vegetasjonen på stedet. Fremover kommer det også til å bli lagt ut turkisblå pellets basert på jernfosfat som sneglene spiser og dør. Pelletsene er ikke farlig for andre. Et middel med ringormer som tar knekken på de nyklekkede sneglene skal også legges ut. Håpet er at dette skal utrydde sneglekolonien.

Hvis det observeres brunskogsnegle andre steder enn på Domkirkeodden ønsker Hamar kommune tips om det.

Flere saker fra Innlandet