Hundekjører hjemme etter historisk flytur

– Det er godt å komme hjem. Det har jo vært veldig lenge, og særlig når du blir sittende uten å ha noen dato å forholde seg til.

Den 18. mars kom Thomas Wærner og hundene hans først over målstreken under Iditarod i Nome i Alaska. Han hadde vunnet verdens tøffeste og lengste hundeløp.

Men da han kom i mål var verden snudd på hodet. Alt var stengt, og mulighetene for å komme seg tilbake til Norge med hundene hadde kommet og gått.

Etter tre måneder i Alaska så ting endelig lysere ut.

Siste flyturen over Atlanterhavet

Et fly av typen DC-6B, som fløy for Braathens SAFE i årene 1962 til 1971, ble løsningen. Det er det eneste av de sju flyene av denne typen som det norske flyselskapet hadde i flåten sin som fremdeles eksisterer. De siste årene har det blant annet blitt brukt som fraktmaskin i Alaska.

Nå har Jærmuseet, ved hjelp av Braathenfondet og en av Thomas Wærner sine sponsorer, kjøpt flyet. I dag landet det på Stavanger lufthavn på Sola etter sin siste flytur over Atlanterhavet. Med på lasset var Thomas Wærner og hundene hans.

– Sånn som det ser ut nå så er det faktisk ikke mulig å komme seg hjem til Norge med hunder før kanskje langt ut på høsten. Så dette her var den eneste muligheten, sier han.

Utfordrende tur

Han forteller at det var en spennende flytur som varte i hele 20 timer.

– Flyet gikk jo i stykker rett etter at vi starta, så da var det jo spørsmål om vi måtte snu og fly tilbake. Da tenkte jeg «nei, fy fankern, skal vi ikke få reist nå?». Men det var en hel gjeng med mekanikere som fikset det, sier Wærner.

Han forteller samtidig om en drøm som gikk i oppfyllelse underveis.

– Jeg fikk lov til å være pilot i en times tid, så da fikk jeg krysset av det på «bucketlisten» min, sier Wærner med et smil om munnen.

Lang ventetid

– Han skulle jo opprinnelig være borte i fem uker. Jeg synes egentlig at det var i lengste laget, men jeg tenkte «ja, ja, det får vel gå da». Så ble det tre måneder i stedet.

Det sier kona til Thomas, Guro Byfuglien Wærner. Hun var spent da NRK møtte henne før helgen.

– Jeg tror jeg kommer til å ha hjertet i halsen når jeg vet at han er i lufta. Jeg tror ikke jeg klarer å puste helt ut før han har landet på norsk jord.

– Det er sikkert ikke noe skumlere enn et vanlig fly, men det er bare tanken på det at det er så gammelt og at det er et propellfly som er litt skremmende. Men det går nok bra.

Og det fikk hun rett i.

– Flyturen gikk fint. Jeg håpet at Guro kunne være her, men ti timer i bil med barna hver vei ble litt drøyt. Men jeg gleder meg til å komme hjem, sier Thomas Wærner.

– Skal du feire?

– Jeg skal nok det, men det blir to uker i karantene først da.

Ikke siste gang

På tross av opplevelsen rundt årets hundeløp i Alaska har ikke Thomas Wærner mistet lysten på hundeløp i Nord-Amerika, forteller Guro Byfuglien Wærner.

– Det er nok en plan om å dra til Alaska igjen neste år. Han vil nok prøve å gjenta suksessen fra i år. Jeg vet også at han har begynt å snuse litt på et løp til der borte som heter Yukon Quest, som går litt før Iditarod, så jeg kan nok se for meg at han blir der noen uker neste år også, men kanskje ikke riktig tre måneder.

– Ja, han får lov?

– Ja, han får vel få lov da, sier hun og ler.