I 13 år har pensjonisten slitt med den kroniske lungesykdommen kols. Hun har vært mye syk, men nå er hun bedre enn på lenge, fordi hun har vært med på et forskningsprosjekt.
Den store endringen skjedde i fjor sommer. Siden da har hun hver morgen tatt fram et nettbrett. Der svarer hun på spørsmål om dagsformen, samtidig som hun tester O2-opptaket og pulsen.
Hvis ikke alt er som det skal, blir hun straks oppringt av en sykepleier, som setter i gang behandling umiddelbart.
– Jeg har ikke hatt en eneste sjukehusinnleggelse på ni måneder, forteller Aud Vera Karlsson, som tidligere ble innlagt månedlig.
Prosjektet Aud Vera er med på har gitt oppsiktsvekkende bedre helse for kolspasientene som er med.
Det viktigste som har skjedd er at den daglige oppfølginga gjør det enkelt å sette i gang medisinering på eksakt riktig tidspunkt. Det andre funnet som forskningen viser er at behandlinga gir pasientene mye større trygghet.
Sammen gir det langt bedre helse for kolspasientene.
Universitetet i Agder og Høgskolen i Innlandet samarbeider om forskning på telemedisin og livsmestring.
GODE ERFARINGER: Anders Øverby som er prosjektleder ved Høgskolesenteret i Kongsvinger sier at de får gode tilbakemeldinger fra brukerne av telemedisin.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRK– Erfaringene hittil viser at brukerne blir mer aktive og selvstendige. Vi ser også at flere har færre sykehusinnleggelser.
Det sier Anders Øverby, som er prosjektleder ved Høgskolesenteret i Kongsvinger.
Folk bor lengre hjemme
I tillegg til færre døgn på sjukehus har Aud Vera Karlsson nå sagt opp hjemmejukepleien hun før var avhengig av.
Kongsvingerkvinnen har antibiotika og kortison hjemme for å kunne starte behandling straks sjukepleieren som ringer henne oppdager infeksjoner.
– Vi trenger ikke lenger gå rundt å kjenne etter om vi begynner å bli syke, sier hun.
FREMTIDENS HELSE: Sætaberget mener norske kommuner må jobbe smartere for å gi innbyggerne et godt helsetilbud i årene som kommer.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRK– Vi vet at behovet for tjenester blir større, til tross for at vi ikke blir flere hender. Dette gir de som trenger det en trygg oppfølging og gjør at de kan bo lenger hjemme, sier Else-Marit Sætaberget, rådgiver i Kongsvinger kommune.
Der følger 20 kolspasienter samme opplegg. Kongsvinger samarbeider med kommuner i Agder. Stadig flere andre kommuner prøver seg fram med lignende opplegg.
Les også:
Dette er framtida
Og om ikke lenge er det neppe bare kolspasienter som kan behandles på denne måten.
Den tekniske utviklingen på helsefeltet har vært stor, forteller førsteamanuensis ved NTNU Gjøvik, Randi Stokke.
– Mange kommer til å bruke slik teknologi i fremtiden. Flere gjør det allerede med smartklokker, påpeker hun.
Selv om teknologien kan gi mange fordeler, bringer den også med utfordringer.
– Pasientene må mestre bruken, og vi må ikke minst ha en organisaering som er tilrettelagt for å følge opp det som skjer, sier Stokke.
Samtidig viser prosjektet seg som så vellykket at konklusjonen er at teknologien kan bli brukt også for å følge opp pasienter med en rekke andre sykdommer.
BEDRE ENN PÅ LENGE: Aud Vera er avhengig av tilførsel av surstoff, men føler seg bedre enn på mange år.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRK– Deilig å dusje alene
For Aud Vera, som for mange av de andre brukerne, har hjelpen og selvstendigheten nettbrettet gir vært livsendrende.
Hun kommer aldri til å glemme den første dusjen alene etter å ha hatt hjelp av hjemmesykepleier i flere år.
– Jeg sto lenge i dusjen, selv om det er en stor påkjenning, men det var så deilig å ikke måtte skynde seg. Jeg hadde ikke drømt om at dette, forteller hun.
Nå trener hun to ganger i uka og er optimistisk med tanke på fremtiden.
– Jeg har det så bra som jeg kan ha det.
Les også:
