Hopp til innhold

Tar ikke i bruk nytt sporingssystem, som kan finne farlig mat raskt

Hedda er en av mange som har blitt alvorlig syk av E.colibakterier. Nå er det utviklet et nytt sporingssystem som kan forhindre at andre blir syke av farlig mat, men matbransjen har foreløpig ikke tatt i bruk systemet.

Hedda Vorkinn fra Lesja ble alvorlig syk av E.coli

Hedda Vorkinn fra Lesja ble alvorlig syk av E.coli i 2006. Familien håper at matbransjen og matdepartementet gjør alt de kan for at andre ikke skal måtte gå igjennom de samme som Hedda.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

10 år gamle Hedda sitter sammen med mamma, Ann Kristin, og ser på bilder fra tiden da Hedda var livstruende syk av E.colibakterier. Hun ble alvorlig syk etter å ha spist spekepølse som inneholdt farlige E.colibakterier.

Hedda og Ann Kristin Vorkinn

Hedda med mamma Ann Kristin Vorkinn.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Så ble det komplikasjoner, og du kan kanskje miste barnet ditt. Det var fryktelig, sier mamma Ann Kristin Vorkinn fra Lesja.

– Økonomi foran samfunnsansvar

Det var spekepølse fra Gilde som var smittekilden i 2006. Til sammen 18 personer, 16 av dem barn, ble syke som følge av smitten. Ett barn døde. E.colisaken var bakgrunnen for at myndighetene og bransjen sammen startet opp det såkalte esporingsprosjektet.

Nå er det utviklet et sporingssystem som skal kunne bidra til å fjerne mat og matvarer raskere og mer presist når smittekilden er kjent.

Løsningen vil også kunne bidra til oppklaring av matsmittesaker, fordi det vil være mulig å se sammenhengen mellom distribusjonsmønsteret av ulike varepartier og tilfeller av sykdom i befolkningen, ifølge departementet.

Departementet skuffet

Men løsningen blir kanskje ikke tatt i bruk, slik intensjonen var. I Landbruks- og matdepartementet er man skuffet.

– Vi ser at det nok var litt lettere å være positiv og tilslutte seg dette når utviklingen og kostnaden lå hos oss. Mens det kanskje er bedriftsøkonomiske hensyn som kommer foran samfunnsansvaret, sier ekspedisjonssjef i landbruks- og matdepartementet, Gunnar Hagen.

Departementet har til nå brukt 60 millioner kroner på esporingsprosjektet. En standardisert elektroniske infrastruktur gjør det mulig å spore mat og matingredienser både framover og bakover, og på tvers av verdikjeder.

Hvis det dukker opp en farlig matingrediens, vil man raskt kunne spore hvor den kommer fra og hvilke matvarer den finnes i.

Gunnar Hagen sier målet har vært at så mange som mulig skulle slutte seg løsningen for å gjøre den effektiv.

– Jobber for å øke tryggheten

En samlet matbransje har deltatt i esporingsprosjektet. Men foreløpig har bransjen sagt nei til å overta eierskapet og driften av løsningen.

Det finnes allerede mange interne sporingssystemer. I dagligvarebransjen mener man at de interne systemene som ulike produsenter i dag har er gode og oppfyller kravene.

– Matbransjen er veldig bevisst på dette, og jobber målrettet for å øke trygghet og sporingsresultatet. Vi ønsker høyest mulig sikkerhet for forbrukeren til en mest mulig kostnadseffektiv måte å gjøre det på, sier administrerende direktør, Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes forening.

I 2009 viste en undersøkelse at bare 53 prosent av matvarene lot seg spor på en god nok måte.

Departementet ønsker nå å gjennomføre en ny undersøkelse for å sjekke om bransjen er blitt bedre. Samtidig fortsetter forhandlingene med aktører i matbransjen for å få noen til å bruke esporingsløsningen.

– Vil ha det så bra som mulig

Hos familien Vorkinn på Lesja spiser man fortsatt spekemat.

Mamma Ann Kristin håper myndighetene og matbransjen nå gjør alt de kan for at ingen andre skal måtte oppleve det Hedda gjorde.

– Jeg stiller meg undrende til at de ikke vil ta i bruk systemet. De som påstår at de har et system, er det bra nok? Jeg vil ha det så bra som mulig.

SE VIDEO: E.coli-rammet-familie vil ha sporingssystem:

Video Vil ikke ta i bruk matsporing

Reporter Alexander Nordby, fotografer Lars Erik Skrefsrud og Espen Gleditsch

Flere saker fra Innlandet