Hopp til innhold

Disse tror mest på konspirasjonsteorier om covid-19

Kjønn eller alder spiller ingen rolle for om du tror på konspirasjonsteorier om covid-19. Det gjør derimot hvor religiøs du er. Det viser en ny norsk studie.

Koronaskeptikere demonstrerer

BRANT MUNNBIND: Demonstranter protesterte mot koronarestriksjonene og brant munnbind på bålet foran Stortinget i Oslo.

Foto: Heiko Junge / NTB

Det som går igjen hos mange er at de tenker at noen mektige mennesker i skjul planlegger ting som går ut over helt vanlige folk.

– Det er en generell tilbøyelighet til å tenke at onde mennesker med onde hensikter står bak det som går galt i verden. Det vil slå ut i denne sammenhengen, hvor det er store ting å forklare, sier professor Asbjørn Dyrendal.

Forskerne kaller det for konspirasjonsmentalitet.

Religion overrasket

Asbjørn Dyrendal

Professor ved NTNU, Asbjørn Dyrendal.

Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK

Professor Asbjørn Dyrendal på NTNU og professor Knut Hestad på Høgskolen i Innlandet har sett på hvem som tror på konspirasjonsteorier om koronapandemien.

Det som overrasket dem mest, var at religiøsitet var direkte assosiert med konspirasjonstro om covid-19.

– Det overrasker meg at religion er en av faktorene som tydelig fører til konspirasjonsteorier om Covid i Norge. Det er noe vi vanligvis ser i land der det er flere konservativt og overnaturlig troende, sier Dyrendal.

Selv da de korrigerte for andre faktor, skilte religion seg ut.

  • Også politisk ståsted har mye å si for hva man tror på:

Les også: Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles

Demonstranter i Østerrike med flagg som markerer støtte til konspirasjonsteorien Qanon.
Demonstranter i Østerrike med flagg som markerer støtte til konspirasjonsteorien Qanon.

Tror ikke på myndighetene

Forskerne fant ingen sammenheng med kjønn og alder.

Det tydeligste fellestrekket hos de som tror på konspirasjonsteorier er at de ikke har tillit til myndighetene.

– De som tror på konspirasjonsteorier om covid-19, tror mindre på helsemyndigheter og forskning, sier Asbjørn Dyrendal.

Stress og frykt under pandemien hadde bare små, indirekte effekter. Det tror Dyrendal er fordi vi håndterer stress på forskjellige måter.

Den kvantitative studien er publisert i tidsskriftet Approaching Religion.

  • Forbrukerrådet mener Visjon Norge spilte på koronafrykt for å tjene penger:

Les også: Ville selge «virushemmende» kosttilskudd – kan få 250.000 kroner i bot

Jan Hanvold
Jan Hanvold

Mener mediene lyver

En som har liten tillit til myndighetene er Jon Holden (79) fra Valdres.

Selv om han ikke regner seg som konspirasjonsteoretiker, svarer han på spørsmål fra NRK om hvorfor han ikke tror at covid-19 finnes.

– Når det gjelder det såkalte covid-19 så støtter jeg meg til vitenskapsfolk og leger i inn- og utland som har dukket inn i dette spørsmålet og analysert det skikkelig, sier Holden.

Han mener det dreier seg om New World Order, (red. en konspirasjonsteori) som går ut på at noen vil ha kontroll over alle menneskene i verden.

– Det vet alle som er informert, bortsett fra storparten av det norske folk som er jugd til, blant annet av NRK, sier Jon Holden.

  • Konspirasjonsteorier har vært mer fremtredende i Norge under pandemien, og det splitter familier:

Les også: Barn av ein konspirasjonsteoretikar

Ute i snøen.
Ute i snøen.

– Sosiale medier er blitt et våpen

I august 2020 publiserte Forsvarets forskningsinstitutt en artikkel om hvordan sosiale medier brukes til å påvirke folk og deres oppfatning av virkeligheten.

– En påvirkningsaksjon forsøker ofte å forsterke allerede eksisterende motsetninger og konflikter i samfunnet, eller den sprer feilinformasjon, sier forsker i FFI, Arild Bergh.

Allerede tidlig i koronapandemien dukket det opp desinformasjon og konspirasjonsteorier om viruset. For eksempel at viruset ikke finnes, at utbruddet er knyttet til 5G-utbygging eller at det allerede finnes en kur som holdes tilbake av myndighetene.

– Påvirkningsforsøk i sosiale medier har gått fra å være en mulighet til en dagligdags hendelse, sier Bergh i artikkelen.

Nå som koronapandemien kanskje går mot slutten har NTNU og Høgskolen i Innlandet gjort en ny undersøkelse om hvem som tror på konspirasjonsteorier.

En lignende forskningsstudie fra Danmark viser at tilliten til myndighetene har falt over tid gjennom pandemien.

– Derfor venter vi også en økning i konspirasjonstroen og de andre slitasjeeffektene av pandemien i vår undersøkelse, sier Professor Asbjørn Dyrendal på NTNU.

Flere saker fra Innlandet