Studenter som sliter får ikke hjelp

– Det er mye press, sier studenter i Hamar. Over 1.500 studenter i Hedmark sliter med alvorlige psykiske plager. Men bare 100 av dem får hjelp.

Høgskolen i Hedmark, Hamar

1.500 av studentene på Høgskolen i Hedmark forteller at de har psykiske plager.

Foto: Kurt Sivertsen

Mange opplever et gap mellom hvordan de føler seg og hvordan de tror at de burde føle seg.

Kvinner sliter mer enn menn. De bekymrer seg mer.

– Det er mye å lese. Det er mye å gjøre. Du ser kanskje at mange andre lykkes rundt deg. Det kan være litt hardt da, sier student i Hamar, Hanne-Mari Eriksen.

– Det er mye press. Det er veldig store pensumlister vi skal gjennom, sier medstudent Bjørnar Nymoen.

Bare 100 får hjelp

Denne uka kom resultatene av studentenes helse og trivselsundersøkelse og den viser at hver femte norske student har alvorlige psykiske plager.

Ved Høgskolen i Hedmark er situasjonen både litt verre og litt annerledes. På landsbasis er det 19 prosent som sliter, i Hedmark er det 21 prosent. På landsbasis er det flest kvinner som sliter, i Hedmark er det flest menn.

Og mange av dem som sliter får ikke hjelp. Av de 1.500 studentene som sier de har psykiske plager, får bare 100 hjelp av rådgivningstjenesten.

– Vi har en studentrådgivningstjeneste. Den er på 1,8 årsverk i år, fordelt på tre campus, sier leder for tjenesten, Erna Bragadottir.

Med andre ord er de ikke mange nok til å hjelpe alle studentene som sliter. Og de kan ikke drive oppsøkende virksomhet. Mange studenter vet ikke engang om tilbudet.

– Nei, alle studentene er absolutt ikke klar over oss. Men vi håper at de som sliter mest, finner fram til oss, sier Erna Bragadottir.

Ikke nok folk

Det er altså rundt 100 studenter som finner fram til rådgivningstjenesten på Høgskolen i Hedmark i løpet av studieåret. Og de fleste av dem synes de får god hjelp.

Erna Bragadottir og Hans Ødegård

Leder for rådgivningstjenesten ved Høgskolen i Hedmark, Erna Bragadottir og direktør i studentsamskipnaden Hans Ødegård ønsker seg mere penger og flere folk for å kunne hjelpe flere studenter.

Foto: Kurt Sivertsen

Men lederen for studentrådgivningstjenesten liker dårlig at så mange som 1500 studenter sier at de sliter.

– Jeg tenker at det hadde vært veldig bra med en økning i kapasiteten, for å si det slik.

For det er ikke sånn at det finnes et hjelpeapparat i kommunene som er klart til å ta i mot studentene. Og studentene har også en høy terskel for å oppsøke hjelp utenfor studiesammenhengen, forteller Bragadottir.

Ikke nok penger

Med andre ord er det mange som ikke oppsøker hjelp og som dermed ikke får det.

Høgskolen i Hedmark har ikke penger til å utvide sin egen rådgivningstjeneste.

– Ikke i den grad som behovet tilsier. Potten fra Staten bør økes, sier direktøren i Studentsamskipnaden, Hans Ødegård.

Dagens hjelpeapparat er et spleiselag mellom studentene, samskipnaden og Høgskolen.

– Det bør jo settes av penger til flere stillinger så flere kan hjelpe til, sier student Hanne-Mari Eriksen.

(Høgskolene i Gjøvik og Lillehammer var ikke med i undersøkelsen om studentenes psykiske helse.)

Har mange problemer

Studentene på Høgskolen i Hedmark som har fått hjelp av rådgivningstjenesten trengte hjelp av ulike grunner:

  • 60 prosent hadde emosjonelle vansker, som angst, depresjon og sorg.
  • 31 prosent slet med studiemestring, studieprogresjon og eksamensangst.
  • 9 prosent slet med relasjonsproblemer eller konflikter.

– Det er veldig mye forskjellig studentene oppsøker oss for, sier Erna Bragadottir.

Tilbakemeldingene fra de som har fått hjelp i Hedmark er gode. Ifølge en undersøkelse høgskolen selv har gjort, var 94 prosent av de som fikk hjelp tilfreds med tilbudet.