Hopp til innhold

Studenter kaster mest mat: 65 prosent av maten regnes som spiselig

Matavfall som ikke kildesorteres tapper jorda for ressurser. Mathias Westbakken (25) forsøker å tenke nytt rundt avfallshåndtering.

Avfall Mathias Westbakken

VIL UNNGÅ RESTER: – Vi ser at det blir igjen litt rester uansett. Noe blir faktisk kastet, sier Mathias Westbakken.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

CO₂ i atmosfæren
419.5 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Det første jeg tenkte var «oi, i huleste..?»

Mathias Westbakken ble overrasket over tallene. Han er student ved Høgskolen i Innlandet og har nylig vært på Innovasjonscamp om avfall.

Tall fra en «plukkanalyse» fra renovasjonsselskapet GLØR viser at for studenter i Innlandet utgjør matavfallet gjennomsnitlig 30 prosent av restavfallet. En stor del er fortsatt spiselig.

Westbakken tror det handler om å ha et godt system for seg selv.

Studentliv

Sammen med sin samboer flyttet Westbakken fra Gjøvik til Lillehammer tidligere i år. Han har en travel hverdag og planlegging av måltidene kan være vanskelig.

Paret prøver å handle en gang i uken.

Avfall

De gjør så godt de kan for å holde oversikt over beholdningen.

Avfall

Westbakken synes de er heldige som har en leilighet med plass til å oppbevare mat.

Avfall

–​​​​​​​ Det kan være litt vanskelig til tider å vite hva som skal hvor, så det kan bli en del restavfall til tider.

I skapene finnes egne bøtter og poser for matavfall, plast, glass og metall, flasker og restavfall. Papp og papir oppbevarer de i gangen.

Når Westbakken diskuterer med andre studenter får han inntrykk av at det finnes gode systemer for kildesortering i studentboligene.

Jeg tror det er flere som bryr seg om det på samme nivå som vi gjør. De har en viss form for sortering, men at det trenger forbedring.

Det blir ofte enklest å kaste i restavfallet. Og studentene har en del spørsmål.

Har det egentlig noe å si om jeg sorterer eller blir det bare samlet på samme plassen? Vi vet jo ikke, det er jo ingen som sier ifra at det vi gjør har noe å si.

Les også: Vil lage kunst av dumpa tannbørster

Tannbørster kastet i skogen i Åsnes
Tannbørster kastet i skogen i Åsnes

– Skal ta vare på ressursene

Elisabeth Haukaas Bjerke er markedssjef i GLØR. Hun forklarer at det er flere forhold ved studentlivet som kan være grunn til at studentene kaster en høyere andel mat enn andre.

Blant annet har studentene trangere boforhold og ofte begrenset plass til oppbevaring.

Mange spiser også mer ferdigmat, og kaster det som blir til overs.

Avfall Elisabeth Haukaas Bjerke

NYTT PROSJEKT: GLØR har et prosjekt med teknologiselskapet Carrot. – Vi registrerer hva hver enkelt husstand leverer. Det vil gi oss kunnskap til å designe bedre løsninger og til å kunne påvirke de som trenger å bli «dultet» i riktig retning for å kildesortere, sier Bjerke.

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Bjerke mener generelt at kildesorteringen er blitt bedre.

Lillehammer-regionen begynte tidlig med å sortere ut matavfall og har det første biogassanlegget i Norge.

Avfallspyramiden Avfall Norge

AVFALLSPYRAMIDEN: – Mindre og mindre avfall trenger å gå til deponi. Vi jobber for å løfte oss lengst mulig opp i avfallspyramiden nå, forklarer Elisabeth Haukaas Bjerke.

Illustrasjon: SCREENSHOT / NRK

Hva skal til for at avfall blir «den nye strømmen»?

Gunhild Wedum ble overrasket da hun hørte hvordan studentene håndterer avfallet sitt. Hun er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Innlandet.

– Det er jo et paradoks at den generasjonen som er vokst opp med kildesortering og fokus på miljø ikke opprettholder den atferden i samme grad når de flytter for seg selv.

Men studentene er ikke alene. På landsbasis kastes mye mat fra husholdningene hvert år.

Nå vil forskere ved Høgskolen i Innlandet se nærmere på hva som kan få oss til å kaste mindre og kildesortere bedre.

Gunhild Wedum er forsker på marked&innovasjon ved Høgskolen i Innlandet.

MOTIVASJON FOR ENDRING: Forskerne skal undersøke hvordan ulike grupper endrer atferd over tid. Bosituasjon, familiesituasjon og andre ting påvirker hvor mye avfall husstanden produserer. Det er også forskjellige virkemidler som motiverer ulike mennesker, sier Wedum.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Man tenker at for folk flest kan det bli mer oppmerksomhet knyttet til avfall, på samme måte som det har blitt for strøm og energiforbruk.

Hvordan vil det påvirke oss hvis vi må betale mer for å levere avfall? Hvordan vil det fungere med konkurranser i et bomiljø?

Med økt oppmerksomhet kan det komme endringer.

– Det kan jo føre til at vi faktisk kaster mindre og blir mer opptatt av gjenbruk. Og hvis det koster folk mye å kvitte seg med emballasje, kan det presse produsentene til å gjøre endringer.

Les også: Du kan få 12.000 kroner i bot for å kaste søpla i feil pose

Fotoshoot m Los
Fotoshoot m Los

Å tenke sirkulært

Matavfall som kastes i restavfallet, går til forbrenning. Da blir ressursen borte. Jens Måge i Avfall Norge forklarer at en sirkulær økonomi handler om å beholde ressursene i omløp lengst mulig.

Vi er gode på å produsere og spise maten, men næringsstoffene i maten vi spiser må vi ta bedre vare på. Hvis vi ikke resirkulerer disse, så forsvinner de ut av kretsløpet.

Matavfall som samles inn blir behandlet i biogassanlegg eller kompostanlegg. Der produseres biogjødsel og kompost som føres tilbake til jorda der det kom fra.

Jens Måge er fagrådgiver i Avfall Norge

INFORMASJONSBEHOV: Jens Måge tror ikke bransjen har vært flinke nok til å kommunisere hva det er som skjer med matavfallet. – Det er gode løsninger for å få sendt matavfallet du sorterer ut hjemme til renovasjonsselskap eller til kompostanlegg. To tredjedeler går til biogass og en tredjedel går til kompost.

Foto: PRESSEFOTO / Avfall Norge

Det nye nå er at vi må tenke sirkulært ikke bare på grunn av miljø, og bærekraft og klima. Vi må også tenke det i mye større grad med tanke på forsyningssikkerhet.

Måge synes prosjektet i Innlandet er spennende. Hvis avfall blir «den nye strømmen», blir avfall noe vi snakker om.

Det hadde vært gull! Hvis man kan bli flinke til å kaste mindre og bli flinkere til å kildesortere, og få en økonomisk gevinst av det – det hadde jo vært helt fantastisk!

Les også: Sier nei til å utvide Norges eneste anlegg for farlig avfall

– Veldig mange kule ideer

På innovasjonscamp med GLØR og Høgskolen i Innlandet kom det mange ideer på bordet.

Det var noen som tenkte på å sette opp en app, hvor man kunne legge ut i studentboligen at «jeg skal reise bort i helgen og jeg har masse mat i kjøleskapet», sånn at andre kunne komme å hente det, sier Westbakken.

Avfall Mathias Westbakken

VIL INVOLVERES: Westbakken peker på at studenter sitter på ny kunnskap og liker å «tenke utenfor boksen».

Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK

Hei!

Takk for at du har lest saken!

Hvis du har tilbakemeldinger eller innspill til dette temaet, er du velkommen til å skrive til meg.

Jeg tar også gjerne imot tips til andre ting jeg bør se på!

 

    Flere saker fra Innlandet