Det har lenge vært en debatt rundt private aktører i norsk barnevernstjeneste, og det kom senest fram i sakene rundt barnevernstjenesten i Søndre og Nordre Land, hvor en innleid barnevernsleder kostet kommunen 275.000 i måneden.
I et brev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet presiserer Barne- og likestillingsdepartementet i hvilken grad kommunene har adgang til å bruke private tjenester innen barnevern.
STORE KONSEKVENSER: Berit Dokkebakke Navrud, tjenesteområdeleder for velferd i Nordre Land, sier de må velge hvilke lover de skal brytes etter det ble kjent at de ikke lenger kan benytte private aktører i saksbehandling eller lederskap i barnevernet.
Foto: Arne Sørenes– Innstrammingen får store konsekvenser for den felles barnevernstjenesten i Land-kommunene, sier tjenesteområdeleder for velferd, Berit Dokkebakke Navrud.
Hun presiserer at de må fortsette med innleie til de har fått flere ressurser på plass.
– Vi har 21 årsverk i barnevernet, nå er ni av dem innleide. Det vil ha store konsekvenser å kutte disse. Slik sett må vi velge hvilke lover vi skal bryte, og hensynet til barna og familiene er det viktigste.
FO-leder: – Ville kvidd meg for å jobbe i barnevernet
Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO, mener innstrammingen er dramatisk på kort sikt, men at virkningen vil være positiv – dersom det følges opp med bedre økonomiske rammer, rom for flere faste stillinger og kompetanseutvikling.
FO-leder Mimmi Kvisvik mener de barnevernsansatte har for dårlige arbeidsforhold. De aller fleste som jobber i barnevernet i Norge er organisert i Fellesorganisasjonen.
Foto: Fellesorganisasjonen– Vi mener det må være et tak på for eksempel 15 saker til enhver tid for hver ansatt. Vi hører om dem som har 40 pågående saker, sier hun.
Hun mener allikevel det er på høy tid at foten settes ned for bruken av private aktører i barnevernet.
– De har ikke hatt gode nok rammer for arbeidet de skal gjøre. Stat og kommune har presset barnevernet utfor stupet. Det viser seg blant annet i høyt sykefravær og gjennomtrekk blant de ansatte, sier hun.
Hun sier hun ville kvidd seg for å jobbe i barnevernet i dag.
– Barnevernet sliter med dårlig omdømme. Over tid har vi akseptert arbeidsmengde, arbeidsvilkår og hets som er svært belastende og umuliggjør mulighetene for å gjøre en god nok jobb.Det framstår som en tjeneste knapt noen ønsker å jobbe i, eller tør å jobbe for, sier hun.
Må holde seg til lovverket
Kai Morten Terning er statsekretær i Barne- og likestillingsdepartementet
Foto: Moment StudioKai Morten Terning, statsekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, sier innstrammingene skal hjelpe barnevernet.
– Offentlig myndighet må skje i offentlig regi. Jeg har forståelse for at kommunene bruker private aktører i noen grad, men det er altså kun anledning til å bruke private aktører i lovlig form, sier han.
– Hvordan skal barnevernet hanskes med denne innstrammingen når de allerede er svært presset på tidsfrister?
– Det er helt greit at kommunene bruker private så lenge de holder seg innenfor lovverket, men her så vi et behov for en presisering.
