Både Fylkeslegen og politiet har varsla at de skal undersøke det nærmere, men det kan bli vanskelig å få noen dømt for å ikke ha varslet.
Venter svar fra kommunen
Mens rettssaken mot de fem tiltalte i overgrepssaken går mot slutten venter Fylkeslegen på svar fra kommunen på hva de egentlig gjorde for å forhindre at overgrepene skjedde.
Rettssaken har avdekket at 15 fagfolk jobba med barna i den periode overgrepene skjedde uten at noen varslet om mistanke om overgrep.
Politiet har også varslet mulig etterforskning. Politiadvokat Helge B. Eidsvaag sier at de vurdererom det er grunnlag for straffeforfølgelse mot noen av de ansatte i kommunen. Mer vil ikke han si.
Brudd på varslingsplikten
Straffelovens paragraf 139 handler om brudd på varslingsplikten. Spørsmålene politiet må vurdere er om de kan bevise at noen av de som jobbet med barna fikk høre om mistanke om seksuelle overgrep og unnlot å melde fra om det.
Så langt har ingen av de som jobbet med barna sagt at de har hørt det.
Og hvis det skulle vise seg at de hadde det, kan varslingsplikten være forelda siden fristen er to år. Noe justisdepartementet nå jobber med å endre.
– For oss i Helsetilsynet i Hedmark så er det viktig å sette fokus på den plikten som helsepersonell og helseinstitusjoner har til å melde fra til barnevernet når de er bekymra for barn som kanskje lider udner omsorgssvikt, sier assisterende fylkeslege Sven Anders Haugtomt.
Kan miste autorisasjonen
For Fylkeslegens gransking av saken kan bli den eneste konsekvensen av kommunens håndtering av saken.
Hvis fylkeslegen finner ut at det kommunale hjelpeapparatet eller enkeltpersoner har handla uforsvarlig blir det opp til helsetilsynet hva som skal skje videre.
– I ytterste konsekvens kan de miste autorisasjonen sin, sier Haugtomt.
