Stortingsflertall stopper trolig utvidelse av ulvesonen

Den såkalte Elgå-ulven i Hedmark er en finsk-russisk ulv, som er genetisk viktig. I det siste har den beveget seg ut av ulvesonen. Dermed er det mulighet for at den kan skytes som en del av den ordinære lisensfellingen.

Rovviltnemndene i de tidligere fylkene Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold har derfor foreslått at sonen blir utvidet slik at denne ulven ikke kan felles.

Forslaget førte til sterke reaksjoner fra lokalpolitikere og Senterpartiet krevde hastebehandling i Stortinget. Saken kommer opp på fredag.

Arbeiderpartiet hadde gruppemøte om saken i dag.

– Vi har nå satt skapet på plass, og slått fast at det bare er Stortinget som har anledning til å gjøre endringer i ulvesonen, sier stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen fra Arbeiderpartiet.

Stortingsflertall mot utvidelse av ulvesonen

Vedtaket i Ap-gruppa er enstemmig. Samtidig er det klart at både Sp og Frp har forslag som også tar sikte på å stoppe utvidelsen. Dermed kan det ligge an til flertall på Stortinget, mener Sandtrøen.

– Dette innebærer at vi stopper denne utvidelse av ulvesonen, og sørger for at lisensjakta kan gjennomføres i tråd med tidligere vedtak i Stortinget, sier Sandtrøen.

Han mener Stortinget nå vil markere at vern av enkeltulver ikke kan skje ved å endre nasjonal politikk og demokratiske vedtak.

– Jeg skjønner ikke at dette forslaget oppstod i det hele tatt, sier stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen (Frp).

Sp og Frp: – Ikke forpliktende nok

I vedtaket fra Ap's gruppemøte står det at Stortinget omgående må følge opp at det «ikke skal tillates at områder utenfor ulvesonen skal unntas fra lisensfelling.»

Sp og Frp mener likevel at formuleringene fra Arbeiderpartiet ikke er forpliktende nok.

– Vi mener formuleringene er altfor uforpliktende og vil ha et krystallklart vedtak som ikke gir mulighet for omtolkninger fra miljøstatsråden, sier stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp).

Hun mener at det haster med å gjennomført dette, og at vedtaket derfor må formuleres slik at man unngår utsettelser.

Norges Bondelag håper de tre partiene samler seg om en tydelig løsning når saken kommer opp i Stortinget.

– En slik utvidelse er ikke hjemlet i Stortingets rovviltforlik og vil skape store problemer for den allerede igangsatte lisensjakta utenfor ulvesona i Rendalen hvor det har vært store tap av beitedyr til ulv de siste 4-5 åra, sier Erling Aas-Eng i Norges Bondelag.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) avviser at det som nå har skjedd er udemokratisk.

– Det er en viktig del av rovviltforliket at slike ulver skal skjermes. Hvis vi verner denne typen ulver, trenger ikke stammen være så stor.

Han sier at stammen i motsatt fall må være større for å unngå å bli innavlet.

– Det vil være et underlig utfall, og jeg håper ikke det får flertall.

Rotevatn mener også at dette dreier seg om en buffersone, og ikke en utvidelse av rovdyrsonen.

– Det jeg har gjort er å opprettholde vedtak i rovviltnemndene.

– Den politiske debatten er absurd

Organisasjonen Noah har tidligere gitt full støtte til miljøforvaltningens vurdering.

– Vi reagerer sterkt på at politikere, med Sp i spissen, lager bråk over forsøk på å beskytte genetisk viktige ulver. Det er en plikt etter Bernkonvensjonen å gjøre tiltak for arter som er kritisk truet, sier leder i Noah, Siri Martinsen.

Hun kaller den politiske debatten «absurd», og at det er et politisk enøyd fokus på en kritisk truet dyreart som et «problem».

– Dette skjer på tross av at over 80 prosent av befolkningen mener det er Norges plikt å sørge for at ingen dyr i norsk natur er truet.

Kjendis-ulv

Den finsk-russiske hannulven er blitt godt kjent gjennom flere nyhetsoppslag. Særlig vakte det oppmerksomhet da den i fjor ble bedøvet og fraktet 300 km med helikopter. Det skjedde på strekningen Elgå i Engerdal til Kongsvinger sør i Hedmark. Den returnerte til Engerdal, men etter noen måneder var den utholdende ulven tilbake igjen i Kongsvinger