Denne arten finner man nå bare i Norge

Stjernebønnelav er en kritisk truet lavart som står på den globale rødlista.

Hvis den blir borte, er det nok et slag tapt i kampen for artsrikdom i naturen.

Nå finnes den trolig bare på et lite område i Vågå i Gudbrandsdalen. Og området er ikke formelt vernet.

– Jeg kan ikke annet enn å oppfordre til raske og kloke tiltak for vern, sier biolog Sigve Reiso i stiftelsen Biofokus.

Han og kollegaer er i Vågå på oppdrag fra Statsforvalteren for å kartlegge lavarten.

Kutråkk og styrtregn truer

Feltet med stjernebønnelav i Vågå er kanskje på et halvt mål. Det er siste rest av europeisk steppenatur, i regnskyggen av Jotunheimen.

Det ligger i en tørr solhelling og vokser godt der, fordi det er lite nedbør både sommer og vinter.

Likevel er fagfolkene bekymret for sårbarheten.

– Det skal ikke så mye til. For eksempel hvis det kommer styrtregn eller det blir mye tråkk av storfe, sier Reiso.

Da kan denne lavarten bli utryddet.

– Her er det tilfeldighetene som rår. Dette er en del av et kulturlandskap og her går det dyr på beite. Det er ingen myndigheter som setter noen føringer på spesielle tiltak for å ta vare på arten.

Vil se på tiltak

Vebjørn Knarrum hos Statsforvalteren i Innlandet, mener det nå hviler et ekstra stort ansvar på Norge siden dette trolig er siste populasjon.

– Dette er nye opplysninger også for oss, og vi har nå satt i gang med å se på hvordan en kan beskytte området, sier Knarrum.

Han mener både vi og verden blir fattigere om enda en art dør ut.

– Når en har en art som bare finnes hos oss, så er vi forpliktet til å ta nødvendige grep. Vi er spent på rapporten som forskerne kommer med, og hvilke råd de har til for å ta vare på arten, sier Knarrum.

Siste biten i verden

Lavarten er hvit og stjerneformet. Den har svarte prikker som ligner bønner, og derfor har den fått navnet Stjernebønnelav.

Arten fantes i flere europeiske land før, som Sveits, Italia, Tyskland og England, men nå har ingen funnet den igjen.

– Antakeligvis er dette den siste populasjonen i verden, som vi har her i Vågå, sier biolog Sigve Reiso.

– Siden det er så sårbart og det er dette ene stedet, så er det viktig å gjøre tiltak så vi sikrer at arten har det best mulig her hvor den er, sier han.