For noen dyreraser er det en ulempe å være født som hann.
Årlig kastreres rundt 650.000 gris her i landet, 31.000 av dem i Hedmark og Oppland.
Men om fem år er det slutt på det. Bra for grisen, men det store problemet som næringa nå står overfor er at rånekjøtt ikke smaker godt.
Fjerner manndommen
En råne står borte i en krok i en av de store grisehusene til Alf og Gisle Eskevik på Sander gård i Sør-Odal. Heldiggrisen har fått beholde testiklene sine for at purkene skal kunne vise at de er lystne og bonden kan inseminere.
Med jevne mellomrom får de hylende små hanngrisene bedøvelse og fjernet sin manndom av veterinæren. Fra januar 2009 skal de ikke lenger påføres denne smerten, har Stortinget bestemt.
- Viktig å lykkes
Seksjonssjef Ola Nafstad i Fagsenteret for kjøtt er en av dem som skal bidra til at ukastrert hanngris ikke skal lukte og smake råne i framtida. Han forteller at det bare er tida og veien frem til den nye ordningen.
- Hvis de bare hadde sluttet i dag, med det dyrematerialet vi har og det vi vet om det, så hadde det nærmest vært kroken på døra for norsk svinenæring. Så innen 2009 er vi avhengige av å få ned innholdet av disse stoffene sånn at vi kan presentere topp svinekjøtt for norske forbrukere, forklarer han. Hvis ikke forskningen når frem kan konsekvensene bli store.
Disse ville få beholde manndommen sin hvis det hadde vært 2009
- Lykkes vi bare litt på vei eller ikke i det hele tatt så vil dette bli enormt dyrt for norsk svinenæring. Det vil kanskje også bidra til at forbrukerne kjøper mindre norsk svinekjøtt fordi de erfarer at det ikke alltid smaker like godt på grunn av disse stoffene, sier Nafstad.
Taper 400 millioner
I en fersk hanngrisrapport fra Fagsenteret for kjøtt går det fram at svineprodusentene vil tape minst 400 millioner kroner fordi omtrent halvparten av hanngrisene må kasseres på grunn av lukt og smak.
Gisle og Alf Eskevik er blant de største svineprodusentene i Hedmark og Oppland, som tilsammen har over 20 prosent av slaktegrisene her i landet. De er ennå usikre på hva slags forbudet vil få for dem.
- Det er umulig å si. Det er jo økonomien som teller. Alternativene er å slå ihjel alle hanngriser når de er små, slakte dem når de er små og før de får opp nivået av disse stoffene i seg, vi kan håpe få dispensasjon eller vi kan håpe at forbrukerne venner seg til smaken og ikke bryr seg om at kjøttet lukter vondt. Men det er vel ikke noe vi kan regne med, sier de.
Forskning til 45 millioner
Det tror heller ikke Ola Nafstad i Fagsenteret for kjøtt. Men faktum er at for eksempel Storbritannia ikke kastrerer gris.
- De kan ha vent seg til det at svinekjøtt smaker sånn eller det kan også være sånn at de vet at det lukter vondt og derfor spiser ikke jeg svinekjøtt, forklarer han.
For å løse problemet som rånekjøttet i framtida gir, er det nå satt igang et omfattende forskningsprogram, som trolig vil komme opp i over 45 millioner kroner.
- Vi ser på aspekter som hvordan vi kan senke nivået på stoffene gjennom for eksempel foring, gjennom avl, gjennom miljø og stell i grisehuset, gjennom slakteprosessen og hvordan vi behandler svineslakt. Det blir forskning på bred basis, forteller Nafstad.