Mer ekstremvær truer nyplantet skog

Med tellestang, Ipad og egenutviklet app, teller Connie Johansen tusenvis av gran- og furutrær som Statskog planta i 2020.

– Du må følge godt med, men jeg syns det er godt å være ute og det er viktig arbeid, sier hun.

Første gang så grundig

Connie retter ut den 3,99 meter lange stanga. Så begynner hun å telle hvor mange skogplanter det er mellom henne og tuppen på stanga.

Hun noterer på en blokk. Så roterer hun litt til høyre og teller videre. Ofte må hun legge ned stanga og sjekke kvaliteten på planta. Når hun har telt alle plantene i sirkelen, tar hun fram iPaden. Der rapporterer skogarbeideren hvor mange planter det er, om treåringene vokser som de skal, er mange nok og ikke er skadet.

For hver 10. dekar må hun gjøre minst 5 slike prøveflater.

Til sammen plantet Statskog i rekordåret 2020 2,2 millioner skogplanter på 12000 dekar.

Nå skal alle områdene for første gang telles.

Klima tar knekken på planter

Før holdt det med å ta stikkprøver for å sjekke foryngelsen, men
det gir ikke lenger sikre nok svar.

– Nei de viste for store variasjoner, sier skogkonsulent for Statskog i Sør- Norge, Rune Aamold.

For klimaendringer truer nyplantet skog i å vokse opp.

Aamold sier gransnutebiller og klimaendringer, som gir mer tørke, regn og frost tar knekken på flere planter enn før.

Opp mot 20 prosent av plantene dør før de vokser opp.

– Det er spesielt klimaet, som har endret seg og gjør forholdene vanskeligere. Avgangen varierer år til år og sted til sted, og er umulig å forutsi, sier skogkonsulenten for Statskog i Sør-Norge.

Telles over hele landet

Derfor har Norges største skogeier for første gang satt i gang å telle mer nøyaktig enn noen gang hvor mange gran – og furuplanter som har klart seg.

Dette foregår nå i all Statskog-skog over hele landet. Det må skje før det blir for grønt, slik at det er lettere å telle skogplantene.

– Mer hardfør sopp

Det er SB Skog som gjør tellejobben for Statskog. De har engasjert studenter fra skog- og utmarksfag ved Høgskolen til å være ute i felten i Sør- og Innlandet.

Daglig leder i SB Skog, Kenneth Langsethagen, sier klimaendringer er en utfordring for at ny skog skal vokse opp.

– Plantene blir forvirret når været er annerledes. Frost er et problem. Det er også kommet sopp som klarer seg bedre med endret klima. Dette gjør at skogplantene har flere fiender enn før.

Han mener det derfor er bra at Statskog sjekker foryngelsen grundig.

– Da får man utnytta produksjonen bedre.

Rekordmye skogplanting

De siste åra har skogplantinga i Norge økt i omfang. Fra vel 20 millioner planter i 2010 til 43 millioner i rekordåret 2020.

Skogeiere er lovpålagt å sikre foryngelse etter hogst.

Naturvernforbundet kritisk

Leder for skogutvalget i Naturvernforbundet, Gjermund Andersen, mener den storstilte skogplantingen er for ensidig.

Han mener vi trenger mer robuste skoger, som tåler klimaendringene.

– Det velges ut et lite antall morstrær som vokser veldig fort. De trærne som blir satt ut har en veldig smal genetisk bakgrunn.

I en tid med klimaendringer som gir mer våt snø, mye vind, mye tørke og mye barkbiller mener han at skogplantinga i Norge er en risikosport.

– Det vi ser fra Tyskland, Tsjekkia og Polen er at veldig mye av disse ensartede skogene som er plantet ut stryker med fordi det blir tørrere og varmere og mer biller.

Variert skog viktig

Han får støtte av Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– En mer variert skog, med ulike treslag i ulik alder, vil være mer robust i møte med klimakrisens endringer.

Hun sier stormen Gudrun, i 2005, viste oss noe interessant.

– Ekstremværet felte store areal skog, særlig i Sverige. Men skadene var mye større i den homogene produksjonsskogen, enn i naturskog eller vernet skog – tre til fire ganger større. (dette er svenske resultater).

Det virker logisk at en variert og fleraldret skog med stedlige treslag tåler mer juling enn en ensaldret monokultur. Det gjelder både stormkast, tørke og insektangrep.

– Derfor er det lurt å legge mer til rette for varierte skoger. Det vil være vinn-vinn både for artsmangfold og for en mer robust skog, ikke minst når vi vet at klimaendringene vil øke risikoen for både vind og varme, mener professoren.

Det krever en gradvis omlegging til en annen skogskjøtsel.

Kampen for de unike skogene

Må pleie skogen

Vi spør Rune Aamold, skogkonsulent for Statskog i Sør-Norge:

Er den skogen dere planter like hardfør mot klimaendringer som den skogen som naturlig forynges?

– Både ja og nei, det spørs hvordan vi steller den skogen senere når den vokser opp i tre og fire meters høyde. Settes den for tett blir den utsatt for knekkskader av snølaster.

Vi må sette skogen i stand i 15–20 år her slik at den tåler de klimatiske utfordringene bedre, sier Aamold.

Viktig jobb

Nå vil Statskog ha bedre kontroll for å sikre at de neste generasjonene får kvalitetstømmer.

På hogstflata langt til skogs i Løten i Innlandet fortsetter Connie Johansen å telle skogplanter.

Hvis det er for lite planter som har klart seg, sier hun fra så det kan plantes på nytt.

– Det er viktig å få opp igjen skogen som er blitt hogd, sier hun.

Går det som de håper, blir de små buskene hogstklare trær om 60–80 år.