– Det nytter å kjempe, men kampen er ikke over.
Det sier Ann-Mari Hagen. I 40 år har hennes familie drevet Sølenstua Camp og Hytter i Engerdal på statsgrunn.
Men da
Det ble rett og slett for dyrt å drive videre.Saken fikk etterspill. Politikere lokalt og på Stortinget mener Statskog krever så høye festeavgifter at det ødelegger for dem som vil drive næringsutvikling på bygda.
Nå har Statskog kommet med et nytt tilbud til familien. Festeavgifta settes ned med nesten 30.000 kroner. Omtrent en halvering fra det opprinnelige tilbudet.
– Det får en til å lure på hvordan de setter prisene sine, sier Ann-Mari.
Fant ut at tomta var mindre verdt
Saken startet da Statskog ville heve festeavgifta fra rundt 20.000 kroner i året til rundt 70.000 kroner.
Festeavgiften blir bestemt ut fra hva ei tomt er verdt. Den som fester betaler en form for leie.
Statskog sier de tok utgangspunkt i tidligere takster og sammenlignbare virksomheter da de fastsatte festeavgifta.
– Det er en vanlig måte å regne ut festeavgift på, sier Borghild Simengård, som er regionansvarlig for eiendom-drift i Sør-Norge.
Ann-Mari mener Statskog opererte med en altfor høy tomteverdi.
Og etter at Statskog foretok en taksering av campingplassen, ble festeavgifta justert ned i januar. Verdien av tomta er mindre enn det Statskog først la til grunn.
Hvorfor bestilte dere ikke en ny takst til å begynne med?
– I etterpåklokskapens lys kunne vi ha innhenta ny takst, men det gjorde vi ikke. Det vil alltid være mye usikkerhet rundt hva ei tomt er verdt, sier Simengård.
Og nå står partene langt fra hverandre.
Statskog mener tomta er verdt en million kroner. Ann-Maris takstmann mener verdien ligger på en brøkdel av dette, og har satt verdien til 50.000 kroner.
Krever endring for å få ned festeavgiftene
Statskog er landets største grunneier. I Engerdal eier de nesten alt. Hele 85 % av kommunen eies av Staten.
Politikerne i den vesle fjellkommunen er misfornøyde. De krever nå en endring, slik at Statskog ikke lenger kan kreve like høye festeavgifter.
Lokalpolitiker Halvor Hansson (Sp) mener striden rundt Sølenstua camping er et eksempel på hvor tilfeldig og uforutsigbar innkrevingen av festeavgifter er.
– Det gjør det vanskelig å drive næringsutvikling i kommunen, sier Hansson.
Før jul sendte et samla kommunestyre brev til styret i Statskog SF der de krever nye retningslinjer for hvordan Statskog skal fastsette festeavgifter. Styret behandler saken i mars.
Lokalpolitikerne får støtte fra stortingspolitiker Nils Kristen Sandtrøen (Ap). Han beskylder Statskog for å være mer opptatt av inntjening enn å ivareta lokale arbeidsplasser.
– Slik politikk virker kanskje ikke uheldig i en forelesningssal på BI, men når vi skal styre et land, må vi tvert imot tenke helhet og bygge lokalsamfunn og arbeidsplasser og trygge framtida, sier Sandtrøen.
Kampen er ikke over
Daglig leder i Statskog SF, Gunnar Lien, sier til NRK at fastsetting av festeavgifter er vanskelig, men at Statskog ønsker å være rettferdige.
Han vil ikke kommentere saken om Sølenstua camping, men uttaler seg på generelt grunnlag.
– Vi prøver å finne en balanse hvor vi tar vare på verdien som ligger der på vegne av fellesskapet, samtidig som det skal være grunnlag for å drive næringsvirksomhet, sier Lien.
Han mener Statskog ikke kan ta så lite i leie for sine eiendommer at det virker konkurransedrivende. Han sier festeavgifta pløyes tilbake til lokalsamfunnene fordi det gir inntekter til de lokale fjellstyrene og grunneierfondet.
For Ann-Mari Hagen er ikke saken avsluttet. Hennes største ønske er å eie tomta campingplassen står på.
Men Statskog har sagt nei til salg. De vil heller ikke godta familiens tilbud om å overta en annen tilsvarende stor tomt i bytte mot campingplassen. Begrunnelsen er at fjelloven ikke tillater hverken salg eller makeskifte.
Ann-Mari er usikker på hva hun skal gjøre videre. Dersom det ikke blir enighet kan saken ende i retten.
– Å drive campingplassen er det jeg har aller mest lyst til. Jeg har ikke gitt opp håpet, selv om det virker vanskelig nå.
Les også: