I 2018 forårsaket flom og regnvær en kraftig flom i Ottavassdraget.
I flommen ble rundt 25.000 kubikk med glasopor fra bedriften Glasopor AS i Skjåk tatt av vannmassene og ført nedover vassdraget.
Den totale kostnaden for oppryddingen skal ha kommet på over 16,5 millioner kroner.
Nå har Miljødirektoratet sendt varsel til glasopor-bedriften om å dekke påløpte kostnader for oppryddingen etter flommen i 2018.
Det var avisa GD som først omtalte saken.
Mener bedriften har ansvaret for flomskadene
Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Kari Holden, forteller at hovedregelen er at de som forårsaker skadene har ansvaret for opprydding.
– Så er det sånn at myndighetene kan gripe inn dersom ansvarlige ikke gjør nødvendige tiltak. Staten brukte midler på å rydde opp i glasopor og i etterkant retter krav mot bedriften med refusjon, forteller Holden.
Glasopor AS mener de ikke kan lastes for skadene som oppsto i forbindelse med flommen. Det er direktoratet uenige i.
– Vi mener at ansvaret ligger hos virksomheten her, sier Holden, som presiserer at Glasopor AS nå har tre uker på å komme med innsigelser mot kravet.
Bestrider kravet fra Miljødirektoratet
Glasopor AS skriver til NRK at de er fullstendig uenig i kravet som betyr at de må bære ansvaret for konsekvensene av flommen.
– Vi står fast ved at Glasopor ikke kan lastes for flommen som rammet helt uventet på et sted ingen hadde forventet flom. Flommen ble heller ikke varslet av myndighetene, sier administrerende direktør i Glasopor AS, Per Annar Lilleng.
Bedriften får støtte av ordføreren i Skjåk, Edel Kveen (Sp). Hun mener det vil skape en farlig presedens for hele Distrikts-Norge, dersom kravet mot bedriften blir opprettholdt.
– Hvis det blir en presedens at bedrifter som har gjort alt rett, og som hadde alle tillatelser fra statlig og kommunalt hold, skal bli så skadelidende ved en naturkatastrofe som dette var, da slår vi føttene unna næringslivet i hele Distrikts-Norge.
I februar 2019 fattet fylkesmannen i Innlandet et vedtak om at bedriften måtte rydde opp glasoporen som ble tatt av flommen og spredt i terrenget.
Glasopor AS påklagde vedtaket til fylkesmannen til Miljødirektoratet. Skjåk-bedriften fikk ikke medhold i klagen, skriver Miljødirektoratet.
Rundt 3000 kubikk skal ha blitt samlet inn igjen, men fremdeles ligger det igjen rundt 20.000 kubikk i Lågen-vassdraget.
Glasopor er skumglass som består av 20 prosent glass og 80 prosent luft, og er fyllmasse.
Glasopor flyter rundt under flommen i 2018.
Foto: Even Lusæter / NRKHåper fortsatt det offentlige tar kostnaden
Glasopor AS mener de er helt uten ansvar for skadene som skjedde i forbindelse med flommen.
– Vi er en liten miljøbedrift som driver vår virksomhet i tråd med alle offentlige godkjenninger, på en offentlig godkjent tomt. Næringslivet kan ikke bære et større ansvar for kostnader ved plutselige og uventede naturkatastrofer enn det offentlige, sier Lilleng.
Bedriften har fortsatt tro på at det finnes en løsning der det offentlige bærer kostnadene for oppryddingen.
Ordfører Kveen forteller at hun vil gjennomføre møter med bedriften i tiden framover, for å hjelpe med å bestride kravet fra Miljødirektoratet.
– Det er en farlig sak. Framover vil velferdsstaten være avhengig av arbeidsplasser og næringsliv for å klare å drive hele landet vårt. Da kan vi ikke spenne bein under føttene til bedrifter som har alle godkjenninger på plass, forteller Kveen.
Kan få konsekvenser for andre bedrifter i Norge
De mener også at dersom Miljødirektoratets konklusjon blir endelig, vil den ha konsekvenser for alle som driver sin virksomhet i Norge, og arbeidsplasser rundt i landet.
Oppryddingsarbeidet har vært krevende. Tyngre maskiner har blitt brukt i oppryddingen, som har foregått i våtmarksområder, strandsoner og flomsoner langs elven.
Fylkesmannen i Innlandet fikk kartlagt hvilke områder som måtte ryddes for glasopor, og ga oppdraget til en bedrift som skulle rydde opp i forurensingen.
Selve oppryddingsarbeidet, inkludert planleggingen, skal ha hatt en samlet kostnad på over 16,5 millioner kroner.
