Et nytt fosterhjem står klart i Lillehammer. Der skal to søstre på 12 og 13 år snart flytte inn. Selv om det er kommunen som eier huset, skal søstrene gjøre det til et hjem sammen med sine nye fosterforeldrene.
Men hvis det ikke skulle fungere, er det ikke barna som må flytte ut. Det er det fosterforeldrene som må gjøre.
De er med i et prøveprosjekt som er satt i gang av SOS-barnebyer. I tillegg til Lillehammer har også kommunene Ringerike, Drammen og Skien blitt med i prosjektet.
Målet er å sette barna i fokus, og hindre at søsken som ikke lenger kan bo hos foreldrene sine skilles fra hverandre.
– Barna ønsker å bo sammen
I dag er det slik at seks av ti søsken skilles når de ikke lenger kan bo hjemme.
BARN I SENTRUM: Prosjektleder i SOS-barnebyer, Liv Marie Melby, forteller at de har satt barnas behov i sentrum i dette prosjektet. – De slipper dermed å tilpasse seg andre ting rundt seg selv.
Foto: Vegar Erstad / NRK– Når barn ikke kan bo sammen med foreldrene sine lenger så er ofte søsken det eneste trygge holdepunktet de har igjen. Barn har rett til å få vokse opp sammen. Vi ser at det går bedre med søsken som får lov til å bo sammen. Barna er også helt tydelig – de ønsker å bo sammen.
Det sier Liv Marie Melby fra SOS-barnebyer. Hun er leder for søskenprosjektet som har fått navnet «Under samme tak».
– Ambisjonen vår er å få spredt dette prosjektet til alle landets kommuner sånn at alle barn i Norge får lov til å vokse opp sammen med søsknene sine, sier hun.
Spredt rundt omkring
Prosjektet er utvikla i samarbeid med unge som selv har erfaring med å vokse opp i fosterhjem. En av dem er 20 år gamle Tamilini Nyrud.
HJERTESAK: Tamilini Nyrud har selv erfaring med å vokse opp i fosterhjem. Nå har hun vært med på å utvikle prøveprosjektet. – Det er en av mine hjertesaker som er i fokus her, sier hun.
Foto: Eilin Spolén Juva / NRK– Jeg ble plassert i et beredskapshjem da jeg var 11 år. Jeg har tre yngre søsken, og de sju første månedene bodde jeg med lillesøsteren min. De to brødrene mine var i et annet beredskapshjem. Da vi ble flyttet i fosterhjem, ble vi spredt rundt omkring på Østlandet, sier hun.
Hun forteller at det var tungt å bli skilt fra søsknene sine fordi hun som eldst følte et ansvar for dem.
– Det å ikke kunne bo med søsknene mine, og ikke vite hvordan de hadde det, var veldig utfordrende. Man vil jo gjerne at søsknene dine skal ha det bra.
Unaturlig å splittes
I dag har hun og søsknene et godt forhold, men slik har det ikke alltid vært.
– Til tider føles jo ikke søsknene dine som dine søsken. Det er jo veldig hardt og brutalt å si, men det gjør noe med den søsken-kjemien når man ikke får bo sammen og vokse opp sammen.
FÅ DETALJER: I huset på Lillehammer har de latt være å pynte med for mange detaljer. De ønsker at barna og fosterforeldrene skal få gjøre huset til et hjem.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKNå håper hun at prosjektet vil føre til at færre trenger å vokse opp uten å ha brødrene og søstrene sine under samme tak.
– Det å splitte det sterke båndet mellom søsken er veldig unaturlig for et menneske. Jeg ser jo hva slags skade det har gjort i min søskenflokk. Vi er heldigvis nærmere nå, men jeg tenker at vi hadde vært mer som søsken om vi fikk mulighet til å vokse opp sammen.
Flere å spille på
Leder for søskenprosjektet i Lillehammer kommune, Sara Gunnerud-Åhlén, sier at prosjektet også kan være positivt for fosterforeldrene.
– Da har man et barn til i huset som vet hva den andre har opplevd, og hvorfor hun eller han reagerer som de gjør, sier hun.
I det nyoppussa huset er alt klart. Det eneste som mangler er fosterforeldre.
Til den rollen trenger de mennesker som er i en situasjon hvor de har mulighet til å leie ut eller selge huset sitt, for å flytte inn med søstrene. Gunnerud-Åhlén har troa på at det finnes slike mennesker der ute.
– For å bli en fosterforelder må du ha en glødende interesse for barnas beste. Du må ønske å flytte inn og skape et hjem sammen med barna. Du må også tåle å stå i det når det er tøft og vanskelig. Tilbake får du masse glede, sier Gunnerud-Åhlén.
