Kommuner strammer grepet: Vil sende brann-regninga hjem til folk

– Det kan bli dyrt for enkelte.

Det sier Tommy Jonassen som er beredskapsleder for Glåmdal brannvesen.

Så langt i år har brannvesenet som omfatter kommunene Kongsvinger, Eidskog og Grue hatt 20 utrykninger, der de mener folk har vært uforsiktige og brannvesenet er blitt tilkalt.

Nå vil kommunene bøtelegge disse med bøter fra 1.000 til 15.000 kroner. I verste fall kan de som tenner på ende med hele regningen for brannutrykningen.

Dette kommer i tillegg til de bøtene som politiet allerede gir ved uforsvarlig brenning.

En full brannutrykning koster i utgangspunktet 20.000 kroner. Etter to timer koster det 10.000 kroner per time bare i lønnskostnader.

– Sprer brannen seg til skog og utmark er det snakk om mange timer og mye penger, sier Jonassen.

Det er et problem flere steder at folk tenner åpen ild som sprer seg, og det er vurdert ulike tiltak for å begrense det.

Tradisjoner for brenning

Brenning av søppel er forbudt i henhold til forurensningsloven.

– Men mange har likevel fortsatt tradisjoner for å samle sammen søppel og hageavfall som fyres opp på tomta. Det henger igjen fra gammelt av, men det skal leveres på gjenvinningsstasjonene, sier Jonassen.

Hageavfall har vært lov å brenne, men nå strammes det ytterligere til i kommunene som omfatter Glåmdal brannvesen.

All brenning blir nå forbudt.

– Nå blir det forbud mot brenning også for kvistavfall, sier Jonassen.

Forbud – først og fremst for miljøet

– Først og fremst har vi vedtatt nye forskrifter med hensyn til miljøet. Det blir brent opp mye skrot som det er krav om å levere. Det er dessuten mange astmatikere som plages av at det brennes i nabolaget, sier Tommy Smedtorp, Sp-varaordfører i Kongsvinger.

Det er mulig å søke om dispensasjoner om å brenne, men kommunen tror at det blir mindre brenning nå.

– Ved å stille de som brenner økonomisk ansvarlig, regner vi med at flere vil tenke seg om før de tenner fyr, sier Smedtorp.

Unødvendige branner svekker beredskapen

Unødvendige branner koster ikke bare penger, men det svekker også beredskapen.

– Når det er tørt er det også fare for at også andre branner sprer seg. Unødvendige branner svekker vår beredskap, sier Jonassen i brannvesenet.

Stadig flere kommuner strammer inn reglene for brenning, men ikke alle går like langt.

– Vi har ingen planer om å gå så langt at vi krever inn penger for brannutrykning eller deler ut gebyr. Vi legger vekt på god på informasjon, spesielt i perioder der det er stor fare for at branner kan spre seg.

Det sier Nils-Erik Haagenrud som er brannsjef for Rogaland brann- og redning IKS som omfatter ni kommuner.

Men han sier at de skjerper inn reglene ved behov.

– Et eksempel på det er fra 2018, da vi la inn forbud om å grille i sin egen hage fordi det var så tørt og det var stor brannfare, sier Haagenrud.

Heller ikke Øvre Romerike brann og redning vil gå så langt at de krever gebyr.

– Det er foreløpig ikke noe vi har vurdert, men vi har innført lignende gebyrordning i tilfeller der vi rykker ut på falske varslinger som er forårsaket av automatiske brannanlegg som vi anser som unødige, sier Fredrik Frøland, brann- og redningssjef i Øvre Romerike brann og redning IKS som består av seks kommuner.

Tror folk vil tenke seg bedre om

Glåmdal brannvesen håper at de vil se resultater når den som tenner fyrstikken kan ende opp med regningen.

– Vi regner med at folk kommer til å tenke seg om en ekstra gang, sier Jonassen.

Det er ulike forskrifter fra kommune til kommune. For å vite hva som er lov må man gå inn i forskriftene for sin kommune.

Rådet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er at det er viktig at innbyggerne lytter til de rådene og advarslene brann- og redningsvesenet kommer med.

– Er man i tvil om det er forsvarlig å gjøre opp ild, er løsningen enkel: Da lar man være, sier Morten Harangen i DSB.