Når en smule er altfor mye

Bare en liten munnfull av feil mat kan føre til at 20 år gamle Katinka Solbakken blir sittende på do i tre dager med bøtte. Hun er allergisk mot både egg, melk, gluten og belgfrukter, og den ekstreme allergien er et sosialt handikap for henne.

– Det har vært mange tunge perioder, og jeg har grått mye. Det er viktig å dele mat, det er fellesskap og en bekreftelse på å være en del av gjengen. Det er mat i alle anledninger, når noe eller noen skal feires eller vennene bare skal møtes.

Katinka har vært allergisk siden hun var barn, og hun har alltid med seg en matpakke.

– Den har hele tiden minnet meg på at jeg er annerledes. Ingen har lyst til det, sier hun.

Når festen blir «et mareritt»

Katinka sitter ved frokostbordet sammen med moren Bente og broren Kristoffer. Både moren og Katinka husker godt følelsen fra barneselskapene da Katinka var liten.

– Alle barna spiste kake i barnebursdag. Katinka spiste matpakken sin, sier moren.

De andre barna pekte på maten hennes og sa «æsj». Det gjorde noe med ei lita jente. Mamma Bente har brukt mye tid og krefter for at Katinka skal være en del av fellesskapet. Likevel har Katinka kommet gråtende hjem fordi hun følte seg annerledes og utenfor.

– Det er klart det er et handikap å ha en ekstrem allergi. Folk kan få seg til å si mye sårende selv til små barn, selv om det ikke er vondt ment, sier hun.

Katinka tror det er mange foreldrene som ble lettet da hun ikke kom i bursdag som barn.

– Jeg tror ikke de turte å gi meg noe i frykt for at jeg skulle bli syk når jeg var hos dem.

Stadig flere får matallergi

Geir Håland er overlege ved Rikshospitalet i Oslo. Han har i mange år jobbet med barn og allergier og ser at stadig flere får matallergier.

– Det er spesielt allergi mot peanøtter og andre nøtter som har økt mest. Allergi mot disse matvarene er vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Disse formene kan i verste fall være dødelig. Det rammer luftveiene og gjør det vanskelig å puste, sier Håland.

De som har alvorlig nøtte- eller peanøttallergi må ha med seg adrenalinsprøyter til enhver tid. Men økningen skjer også blant de mindre alvorlige allergiene.

Forskning fra USA viser at antall sykehusinnleggelser på grunn av matallergi er mangedoblet i løpet av de siste årene. Faktisk så mye som en firedobling fra 1998 til 2006.

– Det er tall vi mener er en trend som gjelder for hele den vestlige verden, sier Håland.

Vil ikke være til bry

Hjemme hos Katinka gjør hun de nødvendige forberedelsene før hun skal ut. En brødskive, noen kjeks og en pakke med brun saus får plass i den sorte skinnveska. I kjøkkenskuffene finnes lagre av matvarer hun hun trygt kan spise.

– Det aller meste av mat lager jeg fra bunnen av, men selv vi superallergiske kan «jukse» litt, sier hun.

Fortsatt rynker folk på nesen av maten hennes. Fortsatt føler hun på at enkelte blir litt lettet når hun takker nei til en middagsinvitasjon. Hun tror mange synes det er vanskelig å forholde seg til allergiene hennes, og at folk er redde for å gjøre noe feil. Noen ganger er det derfor lettere for Katinka å takke nei til invitasjoner.

– Jeg har ikke lyst til å være til bry. Noen ganger kommer jeg på festen etter maten, sier hun.

Det verste hun vet er når hun får svar som «Det er bare litt fløte i denne sausen, så det går nok bra» eller «Jeg tror ikke det er hvetemel i sausen».

– Når jeg får slike vage svar blir jeg usikker og redd for å bli syk, og tør nesten ikke spise i

det hele tatt. Dessuten forstår jeg at de ikke tar allergien min på alvor.

Noen ganger blir hun syk fordi redskaper ikke er skikkelig reingjort eller har vært borti produkter hun ikke tåler.

– Snakk om allergien

Katinka er ikke alene om å ville beskytte seg selv. Forskning viser at mange pasienter med matvareallergier har dårligere livskvalitet enn de som har andre alvorlige kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes. Allergikerne oppgir oftere at de føler seg isolert.

– Vårt råd til de familiene som er rammet er å snakke om allergien. Det er viktig å være åpen om det. Barn og foreldre blir fort gode på den aktuelle allergien. Det blir også omgivelsene hvis de får ta del i det, sier overlege Geir Håland ved Rikshospitalet.

Likevel vet han at det er mange som aldri spiser ute på restaurant, alltid har med mat til venner og lar være å reise på ferie til utlandet.

– Vi bruker mye tid på at allergikere skal leve så normalt som mulig, men vi ser at mange har problemer med det. De føler det som en begrensning, sier Håland.

– Føler meg litt hysterisk

– Hei! Velkommen! Skal du spise middag?

Katinka har vært mye på restauranten «Milano» i Elverum. Der kjenner de henne igjen og vet at hun har «spesielle behov». Hun går innover i det mørke lokalet, og servitør Roger Sivertsen følger henne.

– Ja, men jeg spiser ikke hva som helst, svarer hun.

– Nei, det vet jeg godt, men vi kan sikkert bli enige om noe, svarer han med et smil.

Han rekker henne menyen og går mot kjøkkenet.

– Restaurantbesøk får meg egentlig til å føle meg litt hysterisk, sier Katinka.

Katinka vet at det er lite sannsynlig at hun kan spise noe av det som står på menyen uten endringer. Hun må spørre servitøren, som heller ikke alltid kan svare på spørsmålene hennes. Da må kokken involveres.

– Det er jo litt ubehagelig å spørre de ansatte så mye om maten. Da blir jeg ofte oppfattet som vanskelig, sier hun.

De tingene hun er allergisk mot fordekkes med mange forskjellige ord: Kasein, kaseinat, myse, laktose, laktalbumin. Det hender ofte at Katinka må bli med på kjøkkenet for å lese innholdsfortegnelsen selv.

Det trenger hun ikke i dag, men for sikkerhetsskyld påpeker hun at maten hennes må stekes i olje og ikke i smør. Også rekker hun over sauspakken fra vesken.

– Sausen er alltid med når jeg skal ut å spise, for kokker lager sjelden saus uten smør, fløte og hvetemel.

Et drømmeland for allergikere

Pizzabunner, soyasaus, cheescrackers, wraps, økologisk sjokolade, lasagne, havregryn, Mariakjeks, saltstenger, postei med urter. Katinka går langs hylla i dagligvarebutikken.

– Jøss, det er jo 30 prosent avslag på mange av varene. Det har jeg aldri opplevd før. Jeg må få med meg mamma hit for å hamstre.

Utvalget av mat for allergikere i norske dagligvarebutikker øker stadig, men likevel er det Sverige og matbutikkene der som er Katinkas store eventyr.

– Å gå inn i en matbutikk i Sverige gjør meg glad. Det er så mye å velge mellom, selv for meg. Der er det ikke snakk om et par hyllemeter. Der er det meter på meter. Der er det utrolig mange glutenfrie produkter. Selv om det finnes mange forskjellige produkter i Norge er det egentlig ikke så mange jeg kan spise på grunn av min sammensatte allergi.

Som allergiker er det heller ikke enkelt å være spontan når det gjelder mat. Det meste må lages fra grunnen av og spesialproduktene blir fort borte fra butikkhyllene.

– Det virker som det etter hvert er mange som legger om kosten sin uavhengig om de har fått påvist allergi eller ikke. Det er en kamp om disse produktene, sier hun og peker på hylla for de glutenfrie produktene.

Katinka hamstrer varer hun bruker mye. Hun må ofte i flere butikker for å få det hun trenger. Sist hun skulle lage bløtkake måtte hun til Oslo for å få tak i fløte. Det er en kjøretur på drøyt 140 kilometer hver vei.

Hun tar en pakke pasta fra hylla og legger den ned i handlekurven.

– Åh, nå har de fått igjen disse kjeksene. De er ofte en del av matpakken min, sier Katinka.

– Hadde vært greit å slippe matpakken

Det er ikke uvanlig at flere i en familie rammes av allergi. Noen er mer disponert for å få en form for allergi på grunn av arv og gener, men hva som er årsaken til at allergien bryter ut er det ingen som kan si med sikkerhet.

• Her er appen som kan hjelpe matallergikere
• Full forvirring rundt matmerkingen
• Har du melkeallergi?

Flere forskningsmiljøer mener at bakteriemangel kan være årsaken til økningen av allergi i den vestlige verden. Det fører til at immunsystemet får mangelfull bakteriestimulering tidlig i livet. Dermed forblir immunforsvaret umodent, og barn mer disponert for allergi.

– Det er blant annet gjort forskning på det fra området Karelen, som strekker seg både over Finland og Russland. I Finland hadde fire ganger så mange barn allergi som barna i det samme området i Russland. På den russiske siden var samtidig barna mer utsatt for infeksjoner som spedbarn. Det er grunn til å tro at det har en sammenheng, sier Sverre Slørdahl som er barnelege og spesialist på astma og allergi.

Opp mot 30 prosent av barn har en form for allergi. Rundt fem av dem har en form for matallergi. Ifølge Slørdahl er det per i dag ingen som kjenner til noen sikre allergiforebyggende tiltak. Melkeallergi er mest vanlig og de aller fleste vokser det av seg.

Det har ikke Katinka noe håp om å gjøre. Hun blir tvert imot stadig mer allergisk.

Hun jobber i stedet for å finne en måte å leve best mulig med allergien.

– Det hadde vært så fint å slippe å spise matpakken en gang iblant, sier Katinka.

• Matallergi kan forsterkes av alkohol
• Matallergi kan oppstå via huden