– Bakgrunnen er at vi har hatt en meget krevende skolestruktursak i kommunen, sier ordfører Runa Finborud.
I oktober vedtok et flertall i kommunestyret at det i framtida bare skal være én skole i kommunen, og at Dalsbygda skole skal legges ned.
Da begynte noen å jobbe for å starte en privatskole i Dalsbygda som erstatning.
I gruppa som jobber med den nye skolen, sitter flere nåværende og tidligere Senterparti-politikere. Og de forventer støtte fra kommunen.
Det ble for vanskelig for ordføreren og hennes fire partifeller.
– Forventningene vi opplever, er at vi skal være veldig positive til en slik etablering og at kommunen skal gå inn med aksjer. Vi kjenner at vi ikke helt klarer å levere på de forventningene. Derfor meldte vi oss ut, sier ordfører Runa Finborud.
Nei til aksjer i privatskole
Ordføreren hadde håpet at folk i kommunen ville akseptere vedtaket og gå sammen om å få til en ny og god skole for alle. Og hun mener et offentlig skoletilbud er det beste.
– Vi er flere som mener at et friskolealternativ fort kan utfordre det offentlige tilbudet, sier ordføreren.
Dessuten mener hun det er uaktuelt at kommunen skal kjøpe aksjer i en privatskole i Dalsbygda når de nettopp har lagt ned sin egen skole der.
– Personlig mener jeg; nei.
Uvanlig situasjon
Dag-Henrik Sandbakken, som er fagsjef i KS og tidligere Sp-ordfører i Tynset, mener det er typisk at det er nettopp skolesaker som setter sinnene i kok.
– Politikk er mye følelser. Saker om skolestruktur kan rive et kommunestyre i filler, sier Sandbakken til Arbeidets Rett.
At en sittende ordfører melder seg ut av partiet er ikke vanlig, men det skjer, sier han.
Fylkesleder i Hedmark Senterparti og stortingsrepresentant Per Martin Sandtrøen, mener det hører med til det norske lokaldemokratiet at det uenighet om skolesaker, også innen det enkelte parti.
– Vi har jo et lovfesta lokalt folkestyre i Norge, så beslutningen av skolestruktur skal tas av kommunestyremedlemmene i Os, og det må vi ha respekt for, sier Sandtrøen.
Han sier også at statsbudsjettet i høst innebar at hver kommune får en halv million kroner per skole gjennom endring av inntektssystemet. Det vil gjøre det lettere å sikre grendeskolene, mener Sandtrøen.
Omkamp
Ordfører Runa Finborud og de andre som melder seg ut av Senterpartiet fortsetter i kommunestyret som uavhengige representanter.
Det betyr at Senterpartigruppa ikke lenger er den største gruppa i kommunestyret.
Og nå blir det ny behandling av den betente skolesaken.
Sju kommunestyrerepresentanter har krevd at vedtaket fra oktober om å legge ned Dalsbygda skole skal opp til ny behandling.
– Det kan de kreve, jmf, kommuneloven. De begrunner det med at premissene har endret seg, sier ordføreren. Så nå står saken på sakslista til førstkommende kommunestyremøte den 27. januar.