I 2014 ble det funnet alvorlige skader på gråor i Åkersvika Naturreservat i Hamar.
I fjor gjennomførte Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) en grundig undersøkelse av skadene som viser at gråorene er hardest rammet. Forskerne fant ingen friske oretrær i reservatet.
BEKYMRET: Når soppen har angrepet et tre er det ingen mulighet for å redde treet. Det eneste man kan gjøre er å forhindre spredning, sier forsker Venche Talgø, fylkesskogmester Torfinn Kringlebotn (t.v.) og Knut Roland i Nye Veier.
Foto: Arne Trolldalen / NRKInnført utilsiktet
Synderen er sopparten Phytophthora. Spor etter sopparten kan sees langs de fleste store vassdrag på Østlandet, som Lågen, Glomma og Drammenselva. Den er også tidligere funnet på bøkeskogen i Larvik. Ifølge forsker Venke Talgø ved NIBIO er sykdommen også funnet på edelgran i Rogaland.
Forskerne tror soppen er innført utilsiktet til Norge med blomster og jord. Det er svært vanskelig å hindre spredning av den aggressive sopparten.
– Her tror vi at det har vært avrenning fra bebyggelse og at det er hageplanter som blant annet tuja og rododendron som har hatt med seg disse Phytophthora-artene ved import. Det er en fremmed art som vi ikke ønsker her, og vi vet egentlig ikke hva framtida vil bringe.
Når soppen har angrepet treet er det ikke noe å gjøre. Sykdommen sprer seg på samme måte som krepsepest, forteller Venke Talgø.
– Soppen har hvilesporer som ligger i jorda og sprer seg med vann. Det eneste man kan gjøre hvis man har fått det, er å forhindre at det sprer seg til andre områder, sier Talgø.
Må stoppe spredning
LEDNINGSVEV: Soppen angriper i rota, sprer seg oppover rothalsen og ødelegger ledningsvevet i treet. Noe som fører til at plantesaft presses ut og blir til mørke flekker.
Foto: Gunn Mari Strømeng/NIBIODet var i forbindelse med utbygging av E6 gjennom reservatet i Åkersvika at NIBIO fikk i oppdrag av Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hedmark å undersøke området.
Etter funnet av sykdommen blir det nok et hensyn å ta for Nye Veier som bygger ny E6 gjennom Hamar.
– Vi har mange miljøhensyn å ta her i Åkersvika, og dette blir et nytt. Det viktige for oss blir å forhindre spredning. Vi må behandle masser og hogstavfall på en spesiell måte slik at vi ikke sprer dette til nye områder, sier seniorrådgiver i Nye Veier, Knut Roland.
Ifølge fylkesskogmesteren hos Fylkesmannen i Hedmark, Torfinn Kringelbotn, har de ødelagte trærne i Åkersvika liten økonomisk konsekvens for skogbruket, men han er bekymret for spredning.
– Med den spredningsevnen den kan ha her ved store vassdrag, er det en stor utfordring med tanke på plantesamfunnet og det økologiske samspillet her og videre nedover i vassdrag.
GLISNE KRONER: Små blader, døde greiner og glisne kroner er tydelig tegn på at treet er angrepet av sopp.
Foto: Gunn Mari Strømeng/NIBIOMange døde trær
Forskeren studerer et av trærne som er angrepet av Phytophthora i Hamar. Soppen angriper i rota, sprer seg oppover rothalsen og ødelegger ledningsvevet i treet.
– Vi ser at trærne har blitt glisne i krona og det blir mørke felter på stammen, sier Venche Talgø.
Symptomer er døde greiner, små blader, "bødende" flekker på stammen og glissen trekrone.
– I dette området er det enormt mange døde trær, så dette treet har nok ingen lys framtid. Her kan vi tydelig se spor etter Phytophthora ved at det er mørke felter på treet. Det er plantesaft som presses ut, forklarer Talgø.
Det ser bokstavelig talt mørkt ut for deler av skogen vår. Men ikke bare for skogen her i landet. Ifølge Venke Talgø er skogsykdommen allerede blitt et stort problem i nabolandet Sverige.
