– Hvorfor dyrker vi ikke mat i parkene våre?

Forsker mener Norge bør finne nye steder å dyrke mat på. Parker trekkes fram som aktuelle områder for matproduksjon.

Squashplante

MÅ TENKE NYTT: Sofia Maria har vist at man kan dyrke blant annet squash på nye steder. Nå oppfordres det norske folk til å tenke nytt.

Foto: Hans Andreas Solbakken / NRK

– På høgskolen der jeg jobber, kunne de dyrket grønnsaker på de store takarealene, sier Sveinung Jørgensen, forsker på innovasjon og bærekraftige forretningsmodeller. Han har også undret seg over hvorfor ikke parkområdene i små og store byer utnyttes til dyrking av frukt og grønt.

Sofia Maria på Lesja er et eksempel på at det faktisk går an å dyrke på små flater. I 2018 omsatte hun for 250.000 kroner etter å ha dyrket grønnsaker på et lite område på Lesja i Gudbrandsdalen. Hun er en inspirasjonskilde for andre og beviser at store deler av Norge kan være mer enn et grasland, mener Jørgensen.

Sveinung Jørgensen foran et veggfotografi av Mjøsbrua.

PÅ TIDE Å ENDRE HOLDNINGER: Forsker Sveinung Jørgensen ved høgskolen i Innlandet mener flere bør tenke som Lesjabonden Sofia Maria

Foto: Ole Martin Ringlund / NRK

Jørgensen kjører flere forskningsprosjekter, blant annet sammen med Orkla, for å finne ut hva kunden vil ha.

– De unge har både kjøtt-skam og plast-skam og bekymrer seg for fremtiden. Nordmenn må bryte gamle tankemønstre omkring norsk landbruk, og tenke tjenester i tillegg til produkter, sier Jørgensen.

Sofia Maria Bang Elm

ABONNEMENTSORDNING: Slike kasser leverer Sofia Maria grønnsakene sine i. I år leverer hun 45 kasser hver uke til kunder i lokalmiljøet.

Foto: Hans Andreas Solbakken / NRK

Han oppfordrer andre gründere til å gjøre som Sofia Maria Bang Elm, som har fått lokale kunder til å bli grønnsakabonnenter.

Når frosten kommer

Lederen for Økologisk Norge, Børre Solberg fra Tuddal i Telemark, tror utfordringen ligger i at folk ikke bryter ut av vante tankemønstre.

Børre Solberg, leder i Økologisk Norge

BØNDER MÅ SE FLERE MULIGHETER: Børre Solberg i Økologisk Norge kommer selv fra ei fjellbygd.

Foto: Økologisk Norge

– Jeg er selv fra en fjellbygd og der heter det at «det går ikke an å dyrke her oppe, det går ikke an å dyrke grønnsaker her». Det er en vanetenking man må bryte ut av. Nå er det overproduksjon på alt mulig, så bøndene burde jo være interessert i å se etter andre produksjonsmuligheter, sier han.

I ei fjellbygd kan frosten komme både på tampen av mai og begynnelsen av juni. Solberg nevner metoder som kan tas i bruk selv for dyrking av grønnsaker flere hundre meter over havet.

– Man kan bruke fiberduker blant annet. Det går an å dekke til, slik at man kan sikre seg mot frosten, sier Børre Solberg.

Mål om økt grønnsakproduksjon

Kristina Hegge er leder i Oppland Bondelag. Hun er enig i at Norge ikke er noe «grasland».

– Norge er ikke bare et «grasland». Vi har gode forutsetninger for å dyrke både grønnsaker og en del frukt. Det er veldig varierende hvor de forskjellige tingene går frem og blir modne. Men det har vært dyrka grønnsaker i Norge i mange år, sier Hegge.

Et av målene for Bondelaget er å øke grønnsakproduksjonen betydelig.

– Vi ønsker å produsere det folk faktisk ønsker å kjøpe, sier Hegge.

Kristina Hegge

VIL ØKE GRØNNSAKPRODUKSJONEN: Kristina Hegge leder i Oppland Bondelag har et ønske om å øke produksjonen av grønnsaker.

Foto: Elin Fossum / NRK

Inspirasjon fra det gamle inn i framtiden

Gunhild Wedum er lektor ved Høgskolen i innlandet og har i sin doktorgrad blant annet tatt for seg hvordan man tar tak i en del måter vi gjorde ting på i gamle dager, for deretter å fornye dem.

– Det har vært en del kriser i matproduksjonen. Folk er opptatt av å vite hvor maten er fra, sier Wedum. Hun mener vi nå tenker mer på dyrehelse og hvordan dyrene har hatt før de ender på matbordet. – Vi er mere opptatt av å lage mat og bruker mer tid på mat. Vi er inne i en slags mottrend, sier Wedum.

Wedum tror grønnsakproduksjon blir viktig for norsk landbruk i fremtiden.

– Det er et potensiale for nisjesatsinger. Man ser at det gir helt andre kvaliteter, mye av det norskproduserte er produsert på høyfjellet. Eksempelvis har vi jo «Rørosmat», sier Wedum.

Gunhild Wedum

NY ÆRA: Høyskolelektor tror norsk lokalprodusert mat er inne i en ny æra. At mange trender fører med seg mye potensial.

Foto: Dag Kessel / NRK

En klar trend

Børre Solberg forklarer at de ser en klar trend på flere måter. Folk dyrker mer i pallekarmer og småhager. Folk vil også komme i mer direkte kontakt med bøndene, og få kjøpt lokalprodusert mat. Folk vil også være med og se hvordan maten produseres, og selv være med i andres landbruk.

– Det er en trend der forbrukeren vil tettere på produsent og vil vite hvor maten kommer fra. De vil helst ha den direkte og så lite innpakka mat som mulig, sier Solberg.

Antall andelslandbruk har økt betraktelig de siste årene. Det har skjedd over hele landet I 2012 var det 4 andelslandbruk i Norge. I 2018 er det 83.

Det vokser raskt og det er samtidig nye som ønsker å etablere seg. Vi ser et raskt voksende fenomen, sier Solberg.

Sofia Maria plantar

PÅ LESJA: Sofia Maria Bang Elm driver grønnsakproduksjon på Lesja. I fjor omsatte hun for 250.000 kroner.

Foto: Hans Andreas Solbakken / NRK