Hopp til innhold

Snorre tester hundenes mentalitet: – Anbefaler flere å avlive nå

Aldri før har han anbefalt så mange å avlive hunden sin. Nå etterlyser han strengere krav til oppdretterne. Norsk Kennel Klub mener kjøper bør være bevisst sitt ansvar.

Testdommer Snorre Skistad og rottweiler

MENTALTEST: Snorre Skistad presser hundene i mentaltesten for å avdekke hvilke egenskaper de har. Denne rottweileren besto med glans.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

  • 23.07: For å gi ytterligere balanse til saken er artikkelen oppdatert med sitater fra Norsk Kennel Klub etter publisering. Saken ble midlertidig deaktivert for å innhente dette.

– Hvis man avler på dårlige egenskaper får man dårlige hunder.

Det sier Snorre Skistad, testdommer i Hund helt på grensen AS. De holder til på en gård i Austmarka i Kongsvinger og tilbyr mentaltester for hunder.

Siden i fjor sommer har de opplevd en sterk økning i antall personer som ønsker å teste hunden sin – og aldri før har så mange blitt anbefalt å avlive.

Skistad tror useriøse oppdrettere som er ute etter å tjene penger er en stor del av problemet. Nå etterlyser han strengere krav til oppdretterne.

Norsk Kennel Klub mener det også handler om at flere skaffet seg hund i koronatiden, som ikke var egnet til dette.

Tester arvelige egenskaper

Mentaltesten som gjennomføres på gården i Austmarka er en ren egenskapsbedømmelse av voksne hunder.

Hundene blir utsatt for sterkt press gjennom en rekke øvelser. Målet er å finne ut hvor mye hundene tåler og hvilke egenskaper de har.

– Hvis hunden er til fare for seg selv eller andre, eller hvis den ikke har det godt med seg selv og vi ser at det ikke kan rettes, så anbefaler vi avliving, sier testdommer Snorre Skistad.

Rottweiler i en av øvelsene i mentaltesten

SKUMMEL FIGUR: Hundene blir satt i pressende situasjoner under mentaltesten.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

NRK har vært i kontakt med Politidirektoratet, som skriver i en e-post at de ikke har noen egen statistikk på antall personer som har blitt drept eller skadet av hunder.

De har tidligere gitt et anslag på 5000, men sier at det er grunn til å tro at tallet er høyere.

Noen ganger kan hundens mentalitet være dårlig på grunn av oppdragelsen. Da blir eieren anbefalt å omplassere hunden.

– Vi sier ikke at hunder skal avlives fordi vi synes det er gøy. Vi ønsker å finne løsninger for hundene og eierne, sier Skistad.

Skistad forteller at arvelige egenskaper ofte er bakgrunnen for at en hund gjør det dårlig i mentaltesten. Han mener at useriøse oppdrettere som kun er ute etter penger er en stor del av problemet.

– De avler på dårlige, arvelige egenskaper. Det skaper dårligere og dårligere hunder.

Nå foreslår Skistad å stille strengere krav til oppdretterne.

Snorre Skistad på kontoret

USERIØSE: Skistad mener at useriøse oppdrettere som bryr seg mer om penger enn dyrevelferd er en stor del av problemet.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Han mener at hvis en hund for eksempel biter bør det være krav til at den skal mentaltestes.

Hvis de deretter oppdager at arvelige egenskaper er bakgrunnen for oppførselen, bør hundens foreldre og søsken også testes.

– Da får vi krav til oppdretter om at de faktisk må ta mentaltest på dyrene sine, sier Skistad.

Maren er så usikker på Conan at hun bestiller en mentaltest for å se om det er håp for han. Både Ante og Bamse sliter fortsatt med store utfordringer.

BØLLE TIL BESTEVENN: I NRK-programmet «Fra bølle til bestevenn» bestiller Maren en mentaltest for hunden Conan.

NKK: – Man må være bevisst sitt ansvar

Rundt 60 prosent av alle valper som blir født i Norge blir registrert hos Norsk Kennel Klub (NKK).

Anne Livø Buvik er kommunikasjonsrådgiver ved NKK. Hun mener ikke nødvendigvis at hunder har dårligere mentalitet enn tidligere, og at dette i så fall kun skyldes profitt-avl.

– Jeg kan ikke si at vi har merket noe spesielt til det. Det er også svært vanskelig å vite hva som er arv og hva som er miljø gjennom en enkelt test - og det finnes flere ulike mentaltester. Men det finnes jo hunder med adferdsproblemer i ulik grad, sier hun.

Buvik forteller at det ble avlet veldig mange hunder på kort tid under pandemien. Mange fant ut at de ville ha en hund og at de ville ha den fort. Folk kjøpte seg hunder de egentlig ikke kunne håndtere, eller hadde erfaring nok til å håndtere, forteller Buvik.

Kommunikasjonsrådgiver Anne Buvik i Norsk kennelklubb sammen med hunden sin.

FORDEL MED REGISTRERT HUND: Anne Livø Buvik er kommunikasjonsrådgiver ved NKK. Buvik understreker viktigheten av å være nøye i utvelgelsen når man skal skaffe seg en hund. – Rundt 60 prosent av alle valper som blir født i Norge blir registrert hos NKK. Også finnes det ganske mye avl av hunder utenfor NKK. Fordelen med å ha en registrert hund er at du kan skaffe deg oversikt over hundens opphav, foreldre, innavlsgrad, helsestatus, om den oppdretteren du kjøper hos har avlet mange valper og om tispa du kjøper etter har hatt flere kull før du kjøper. Så det gir en helt annen mulighet for å gi inn i bakgrunn og historikken til den valpen du har tenkt deg, sier hun.

Foto: PRESSEFOTO / NKK

Hun understreker at man som kjøper har et ansvar med å være nøye med hva man kjøper, og hvem man kjøper av.

– Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig dette er. Det er det aller viktigste du bør foreta deg. Når du skal kjøpe hund bør det aldri skje på impuls eller etter en tilfeldig annonse. Man må gjøre grundig undersøkelse og forberedelser. Man må være bevisst sitt ansvar. Og jeg vil si at hvis man har en hund som man innser har store adferdsproblemer, så bør man i alle fall søke råd.

Buvik sier at valpemarkedet har blitt mer normalt igjen nå etter pandemien.

– Etterspørselen er ikke så voldsom lenger. Folk sitter litt lengre med valpene, og det har i grunnen ikke seriøse oppdrettere noe imot. De vil heller sitte med valpene og finne rette valpekjøpere enn å rushe dem ut.

Buvik understreker dog at de fleste hundeeiere er flinke til å ta ansvar for hundene sine.

Tester hunden før avl

Hundeeier Linn Amalie Brekke er en av dem som har valgt å sende hunden sin gjennom en mentaltest.

Hun har en rottweiler, og planlegger for flere valpekull i framtida.

– Det viktigste er å teste hunden mentalt før jeg setter han i avl. Med denne rasen bør alle bestå en mentaltest, sier hun.

Brekke har hele tiden hatt troen på at hunden hennes er stabil, men sier at hun ikke kunne være sikker før hun så han i løypa.

Heldigvis besto de testen med glans.

– Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger, så han er god som gull.

Hundeeier Linn Amalie Brekke med rottweileren hennes

FULL POTT: Linn Amalie Brekke er veldig fornøyd med rottweilerens innsats i mentaltesten, og sier at han fikk full pott.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Jobber med nye forskrifter

Kristel Halvorsen Foss er fungerende seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet. Hun forteller at det ikke er noen registreringsplikt for verken å ha hund eller avle på hund.

– Derfor har ikke Mattilsynet oversikt over alle hundehold eller alle som driver med oppdrett av hund, sier Halvorsen Foss.

Men det er i ferd med å endres. Mattilsynet jobber nå med to forskjellige forskrifter knyttet til hunder.

Les også Oppdrettar klaga inn etter at sju kvalpar frå ulike kull fekk same liding

Marvin er en australsk cobberdog som fikk lidelsen short ulna syndrom

Den ene er en forskrift om velferd for hunder i forbindelse med avl.

– Den skal blant annet bidra til at hunder har nødvendige genetiske forutsetninger for god helse og velferd, sier Halvorsen Foss.

Den andre er en forskrift om identifikasjonsmerking og registrering av hunder. Den skal bidra til at hunder kan identifiseres og knyttes til registrerte personer.

Utkast til begge forskriftene ble sendt til Landbruks- og matdepartementet i juni for klarering for høring.