Kraftbransjen raser: – WWF er distriktsfiendtlig

LOM (NRK): Optimismen er på topp i norsk kraftindustri, men nå frykter Småkraftforeninga at miljøorganisasjonen WWF stikker kjepper i hjulene.

Vannkraft.

KRAFTBRANSJEN REAGERER: Kraftbransjen frykter at nye klimaregler i EU vil gjøre det vanskelig å finansiere nye kraftutbygginger.

Foto: Even Lusæter / NRK

I dag blir kraftverk pussa opp og rusta opp som aldri før, og verdien på kraftverkene er på sitt høyeste noen gang.

60 småkraftverk er nå under bygging i norske kommuner, og 300 konsesjoner venter på å bli realisert.

Et av dem er Graffer kraftverk i Lom. Hans Graffer, som sitter på de fleste fallrettighetene, er glad for at vannet som renner forbi gården hans kan nyttes til grønn energi.

– Vi gikk for et kraftverk for å utnytte ressursene som finnes rett ved gården her. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier han.

Mann ser i lufta.

STORE VERDISKAPNINGER: – I byggeperioden har det vært stor aktivitet her. Det er mye som har foregått og det har vært store verdiskapninger, sier Hans Graffer.

Foto: Even Lusæter / nrk

Men ikke alle er enige i at vannkraft er en bærekraftig energikilde. WWF har jobbet for strengere føringer overfor kraftindustrien. De mener man må skille på hva som er bærekraftig og hva som kun er bærekraftig på papiret.

Og i de nye klimareglene til EU er det ikke sikkert at vannkraft får det grønne stemplet.

Dette skaper sterke reaksjoner hos flere.

Heller vannkraft enn vindmøllepark

Graffer sier han ikke kan forstå hvordan vannkraft kan betegnes som «ikke bærekraftig».

– Dette er noe av det mest bærekraftige vi har. Vannet renner inn og ut og kan nyttes mange ganger. At det var ren kraft var en vesentlig årsak til at jeg gikk med på dette. Dette blir jo ikke synlig. Jeg hadde nok vært mer betenkt over en vindmøllepark her, sier han.

Vann renner.

Snart skal denne vesle elva i Lom lage strøm til 200 husstander.

Foto: even lusæter / nrk
Vannkraft.

Graffer kraftverk er ett av 60 småkraftverk som er under utbygging i Norge.

Foto: Even Lusæter / NRK
Vannkraft.

Om vannkraft ikke får det grønne stempelet, kan det bli vanskelig å finansiere nye kraftprosjekt. Her under utbyggingen av et småkraftverk i Lom.

Foto: Even Lusæter / NRK

Dattera, Hilde Graffer, skal på sikt ta over gården til faren. Hun mener det er bra å kunne utnytte strømmen der de kan.

– Det gjøres jo store inngrep. Det ser brutalt ut nå, men naturen kommer til å vokse opp igjen, og det vil nok bli lite synlig i framtiden. Jeg ser jo for meg at det er behov for strøm i mange generasjoner framover, sier hun.

Hilde Graffer med datteren.

POSITIV: – Når vi hadde vannkraft rett her så var det veldig lettvint å bruke den krafta vi har til å bidra til å lage strøm, sier Hilde Graffer.

Foto: Even Lusæter / NRK

De løsningene vi velger, og hvordan vi gjør det, vil påvirke hvordan framtiden vår ser ut.

Ragnhild Waagaard i WWF

– Distriktsfiendtlig

Knut Olav Tveit, leder i Småkraftforeninga, sier det er stor optimisme og pågangsmot i småkraften for tiden.

– Norsk vannkraftforvaltning er i verdensklasse. Det er det ingen tvil om. Vi driver med lokal verdiskapning, samtidig som vi bidrar til det grønne skiftet. Det skaper arbeidsplasser i distriktene, til entreprenører og andre leverandører.

Tveit ser negativt på signalene som kommer fra de nye klimareglene i EU. Han er svært bekymra for at de nye reglene vil gjøre det billigere med sol- og vindenergi, enn vannkraft, og at flere av vannkraftkonsesjonene nå ikke blir bygd ut.

– Det er svært problematisk. Jeg tror det i praksis vil stoppe en del småkraftbygging. Og kanskje enda verre - det vil sette en til dels stopper for oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, også av den større typen.

Knut Olav Tveit

BEKYMRET: Det har vært fart i bransjen, men nå frykter leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, at WWF og EU setter en stopper for videre utbygging av vannkraftverk. – Både små- og storkraft bidrar til at folk vil bo, jobbe og skape verdier i distriktene. Det er også der vi løser og setter fart på det grønne skiftet, sier han.

Foto: Småkraftforeninga

I tillegg mener Tveit at WWF bør ta seg en tur ut dit «verdiene skapes».

– Vi mener dette er distriktsfiendtlig. De jobber mot distriktene og de jobber mot Norge. I Norge vil vi ha mer vannkraft og mindre vindkraft, slik det ser ut nå. Det WWF har fått til nå er at EU vil ha mer vind og mindre vannkraft. Det synes vi ikke er greit.

Små og store investorer ønsker seg inn i grønne prosjekt. Klassifiseringssystemet vil ha stor betydning for hvilke prosjekt som kan dra nytte av den grønne finanstrenden.

– Det vil få en rekke følgefeil, om dette skulle skje. Det kan bli problemer å få finansiering. Det vil bli mindre overskudd til fylkeskommuner og kommuner som eier kraftverk. EU vil pålegge bankene ikke å finansiere oss, eller de vil ta mye bedre betalt for lån, fortsetter han.

WWF: – Vi er i en kritisk tilstand

Ragnhild Waagaard er seniorrådgiver for klima og energi i WWF Verdens naturfond.

Hun mener ferskvannssystemene i Europa er i en kritisk tilstand, og at WWF derfor har tatt til orde for å oppgradere og gjøre miljøforbedringer i eksisterende vannkraftvert, framfor å bygge ny vannkraft.

Waagaard mener det er bra at EU-kommisjonen har foreslått at det skal stilles miljøkriterier for at vannkraft skal klassifiseres som grønn.

Ragnhild Waagard, WWF

«I EN NATURKRISE»: – Både vannkraft, vindkraft, hyttebygging og motorveger har en konsekvens for naturen når vi bygger ut. Derfor er vi opptatt av at man skal bygge ut der det har minst konsekvenser for naturen og at utbygging i seg selv har minst mulig konsekvenser. Vi vil at naturen skal ha det bra. Vi står både i en naturkrise og en klimakrise. De løsningene vi velger, og hvordan vi gjør det, vil påvirke hvordan framtiden vår ser ut, sier Waagaard.

– Det høres lurt ut fordi man da stiller krav til vannkraftutbyggingen. Det vil gjøre det lettere for finansinstitusjoner å finne de prosjektene som har en god miljø- og sosialprofil.

– Folk trenger natur der de bor, og fosser, elver og stryk er utrolig viktig for vår nær-natur. Det at man stiller krav til at nye utbygginger skal ha gode miljømessige og sosiale kriterier for å få finansiering tror jeg vil være et gode som kommer hele Distrikts-Norge til gode, sier hun.

Waagaard forteller at den samla belastningen i Norge ikke er så stor som på resten av kontinentet, men at konsesjonene er gamle, og at de ikke hadde sterke miljøkrav da de ble laget.

– Der er det et stort potensial nå, med nye vilkårsrevisjoner, for å pusse opp og utbedre miljøforholdene i eksisterende vannkraft i Norge, sier hun.