Veterinæren viser med store armbevegelser hvordan sæden skal føres inn i skjeden på kua. Line Bredli-Kraemer er på rutineoppdrag.
– Dette gjør vi hver dag, hele året.
Kraemer mener hun har verdens beste jobb. En helt annen hverdag enn veterinærene på smådyrklinikker, som typisk jobber med katter, kaniner og hunder.
Men det blir stadig vanskeligere å rekruttere de som vil jobbe som Line. Over hele landet meldes det om problemer med å fylle vaktlistene.
Få søkere til tross for attraktivt område
Veterinærvaktordningen her i landet skal sikre at det til enhver tid er en veterinær i beredskap.
I Lillehammer og Gausdal er det tre veterinærer som deler på vakta.
En av disse er Annie Haavemoen. Hun forteller at de ser etter ytterligere én veterinær for å avlaste de andre.
– Det har vært lite interesse for det.
Haavemoen klør seg hodet. Hun synes det er rart interessen er liten. Området har høy dyretetthet og korte kjøreavstander sammenligna med andre vaktdistrikt.
– Muligheten til å få god erfaring og tjene greit er absolutt til stede.
Andre steder er det verre.
Færre bønder, mindre å tjene
Statsforvalterne rapporterer om store utfordringer i hele landet. Det blir stadig færre bønder, som gir mindre å gjøre for veterinærene. Det betyr mindre å tjene.
Statsforvalterne gir et dystert bilde av situasjonen i bevet:
Derfor er det satt av 175 millioner kroner på statsbudsjettet til å holde vaktordningen i live. Mesteparten av dette går rett til veterinærene på vakt.
Men beløpet er ikke akkurat noe å juble for, mener Haavemoen.
Og lønna er ikke det eneste som gjør at interessen daler blant nye veterinærer.
Tror nyutdanna ønsker trygghet
På Veterinærhøgskolen ved NMBU på Ås skal sisteårsstudentene velge spesialisering.
Tonhild Skaare Tveiten har jobbet med produksjonsdyr tidligere, men var aldri i tvil om hva hun skulle velge.
– Jeg har alltid vært interessert i hest, og vil jobbe med det.
Hun tror mange studenter kvier seg for å jobbe med produksjonsdyr fordi man som regel er selvstendig næringsdrivende.
I tillegg risikerer man å bli den eneste veterinæren i vaktdistriktet hvis det er få dyr. Da må man være i beredskap 24 timer i døgnet.
– Det kan være en ganske skremmende følelse for en nyutdanna. Da er det fristende å ta en fast jobb på en smådyrklinikk istedenfor.
Hun mener også at det er rom for å tenke nytt, og peker på at veterinærer har en bred biologisk utdannelse.
– Kanskje kan veterinærene også brukes til andre ting.
Kommunens ansvar
– Det handler ikke bare om penger, sier statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Widar Skogan (KrF).
Han påpeker at det er kommunene som må betale hvis tjenesten er for dårlig, og at vakttilskuddene kun er noe som kommer i tillegg.
– Blir det mer penger til tilskuddene?
– Jeg kan ikke svare på framtidige budsjett, men vi registrerer at de pengene vi bruker i dag kommer godt med.
Mener ordninga ikke er god nok
For veterinærene i Lillehammer og Gausdal er det mer enn nok å gjøre med produksjonsdyra.
– Noen ganger står vi opp midt på natta for å kjøre ut på oppdrag. Da rekker vi kanskje én time søvn før en ny arbeidsdag, sier Haavemoen.
Kraemer nikker anerkjennende.
– Det går i ett.
De mener veterinærene får for lite igjen for å være med på vaktordningen.
– Det er et liv som noen ganger er vanskelig å kombinere med familie og barn. Og med relativt lav timegodtgjørelse er det nok mange som tenker at det ikke er verdt det, sier Haavemoen.
- Fikk du med deg denne? Ole Erik satser på alpakkaoppdrett. – De trives godt her i Innlandet, sier han.