Leder i Landslaget for nærmiljøskolen, Brite Kandal, mener kommunene utelukkende ser på sine egne budsjetter når de legger ned skolene.
– I dag har vi et system hvor fylkeskommunen betaler store deler av skoleskyssen. Derfor er det ikke de reelle samfunnsøkonomiske tallene som blir lagt på bordet når kommunene legger ned en skole, sier Kandal.
I disse dager diskuterer kommunestyrer landet rundt skolenedleggelser. Mange gjør dette fordi de har akutt behov for å spare penger. Men med færre skoler øker utgiftene til skoleskyss.
Problematisk
Av dette må fylkeskommunen betale 60 prosent, noe som ofte pleier å spare kommunene for millionbeløp. Fylkesordfører Audun Tron i Oppland synes dette er problematisk.
– Vi er lite glade for dette. Vi er ikke noen part i de drøftingene som skjer i forkant av skolenedleggelsene, men vi får disse utgiftene i fanget. I sum har det store konsekvenser for vårt ansvar med å tilrettelegge et godt kollektiv tilbud, sier Thon.
Blir feil
Brite Kandal mener disse utgiftene må vises i det samme budsjettet for å vise de reelle samfunnsmessige kostnadene ved en skolenedleggelse.
– Nå er det fylkeskommunen som tar regningen, og hvis kommunepolitikerne bare skal se på sitt eget budsjett, blir dette feil, sier Kandal.
Også Audun Tron mener måten kostnadene fordeles på bør sees på på nytt.
– Vi ønsker ikke å være noen bremsekloss for kommunens selvstendige rett til å vurdere hva som er en fornuftig og viktig skolestruktur. Men vi hadde ønsket en noe annen inngang til dekningen, de utgiftene vi blir påført uten å ha vært deltagere i prosessen, sier Tron.
Må fordeles riktig
Skolepolitisk talskvinne i Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, ønsker å se på hvordan disse utgiftene fordeles. Hun er skeptisk til å legge skyssutgiftene direkte over på kommunene.
– Vi kan ikke bare skyve dette over på den enkelte kommune. Enkelte har veldig lange avstander og veldig høye transportutgifter. Vi må derfor se på en fordelingsnøkkel på dette, sier hun.