Oppdatert 26.01.22: NRK publiserte denne saken 27.12.21. Dagen etter, den 28.12.21, endret vi tittelen. Årsaken var at vi brukte ordet «skuddpremie» i opprinnelig tittel, noe som er faktisk feil. Kommunene har ikke innført skuddpremie. NRK beklager også at vi ikke fulgte våre egne rutiner ved å opplyse om i saken at tittelen hadde blitt endret, og hvorfor.
En altfor høy jervebestand sørger for store dyretap av sau og tamrein i Gudbrandsdalen.
– Det er trasig når det blir tatt mye husdyr. Derfor er det klart at det er viktig at vi har en balanse, sier seniorrådgiver i Statens naturoppsyn Espen Reidar Bø.
Gjennom flere år har det ikke blitt skutt nok jerv i løpet av lisensjakta, som varer fra 10. september til 15. februar.
Nå er jervebestanden historisk høy i Jotunheimen og Reinheimen. Det merkes blant annet ved at jerven skader beitedyr og tamrein.
15 jerv kan skytes i gamle Oppland. Dette er den største kvoten som er satt noen gang, ifølge rovviltnemnda som har bestemt lisenskvoten.
Men det hjelper ikke med høye kvoter om en ikke har nok folk til å jakte.
Derfor har fire kommuner i Nord-Gudbrandsdalen samla sammen 800.000 kroner til et prosjekt som skal få flere jegere til å jakte jerv.
HOLDER OPPSYN: Seniorrådgiver i Statens naturoppsyn Espen Reidar Bø har blant annet ansvar for å sjekke at jervebåsene er i korrekt stand.
Foto: Even Lusæter / NRK– Jervejakt krever mye tid og det er lange avstander. Da blir det ressurskrevende, sier Bø.
Viktig organisering
Ola Vaagaasarøygard er jeger i Lom kommune og har felt jerv på eget initiativ, uten støtte fra kommune eller stat i lang tid.
Han mener at det er lurt å ha dialog med erfarne jegere hvis det er et ønske om å få flere til å utøve lisensjakta.
RESSURSKREVENDE: Jeger Ola Vaagaasarøygard sier det kan bli en del utgifter til jervejakta. Viltkamera og fellevarsler, som skal plasseres på hver bås koster 6.000 til sammen. I tillegg er det mye reiseutgifter.
Foto: Even Lusæter / NRK– Ikke pøs på med åteplasser her og der uten at noen sitter der på vakt, da fôrer du bare jerven. Det er fint gjort det, men ikke så fint hvis du skal få tak i en jerv, legger han til.
Det er mange jegere som kunne drevet med dette, men det må være organisert, mener Vaagaasarøygard.
Det er flere måter å jakte jerv på, men det er krevende jakt. Båsen er den enkleste formen. Den har også viltkamera og fellevarsler som gir beskjed når fella er utløst.
I år er det rundt 20 båser i drift i gamle Oppland.
Godt samarbeid
Ordføreren i Lom kommune Bjarne Eiolf Holø mener at lisensjakta er viktig for å forvalte jervebestanden og kanskje den metoden som er minst konfliktfylt.
TAR GREP: Ordfører i Lom kommune Bjarne Eiolf Holø forteller at andre forebyggende tiltak mot at jerven tar beitedyr er viktige og allerede tatt i bruk. Dette bildet ble knipset i 2019.
Foto: Even Lusæter / NRKMen lisensjakt på jerv er ikke like populært som annen jakt, legger han til.
Derfor har de fire kommunene Lesja, Vågå, Lom og Skjåk kommet sammen for å gi økonomisk støtte og andre tiltak.
– Det blir ofte de samme personene som må drive med lisensfelling, skadefelling og ekstraordinært tilsyn på beitedyr. Det blir en stor belastning på enkeltpersoner, sier Holø.
Ordfører i Vågå, Harald Sve Bjørndal (Bygdalista), mener dette også handler om å ta ut de jervene som gjør skade, altså et målretta uttak.
– Slik kan vi ta vare på jervestammen og samtidig legge til rette for at beitenæringa kan overleve.
KOMPETANSE: Ordfører i Vågå, Harald Sve Bjørndal, mener tiltaket gir lisensjegere bedre kompetanse.
Foto: Even Lusæter / NRKVil at Staten skal betale
Kollegaen i Lom mener Klima- og miljødepartementet bør gå inn med en million kroner i tillegg til tiltakene kommunene har satt i gang.
– Nå tar vi på oss noe som egentlig er statens ansvar. Det er de som skal forvalte jervestammer og passe på at antallet er innenfor bestandsmålet, sier Holø.
Regjeringa mener det kommunale initiativet er bra, men de vil ikke betale for det.
– Skuddpremie er omdiskutert, men målet er å få ned jervestammen, så prosjektet er bra. Men vi har ikke satt av penger på statsbudsjettet.
Det sier statssekretær i Kommunal og Mijødepartementet, Aleksander Øren Heen.
Han mener kommunene kan søker penger fra andre instanser, uten at det gir en garanti for at kommunene ikke må ta regninga sjøl.
– Vi er veldig glade for at kommunene tar ansvar. Men vi har ikke en pott til dette tiltaket, så kommunene må søke penger fra Statsforvalteren og Rovviltnemda.
Harald Sve mener at ordet skuddpremie ikke er dekkende for tiltaket, fordi dette også handler om å gi lisensjegere bedre kompetanse.
