Elever følte seg truet på livet etter å ha lært om villsvin

– Det er ubehagelig, sier en av elevene.

Fredrik Knutsen Vestli, Petter Kørra, Lars Kørra, Viktor Holter og Preben Løvbæk utenfor Solør videregående skole på Sønsterud.

FØLER SEG TRUA PÅ NETT: Fredrik Knutsen Vestli, Petter Kørra, Lars Kørra, Viktor Holter og Preben Løvbæk er elever ved vg3 ved Solør videregående skole på Sønsterud i Åsnes. De er overrasket over hva voksne folk kan få seg til å skrive på nett.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Solør videregående skole ligger midt i ulvesona. Rett utenfor klasseromsdøra til elevene som går på linja naturforvaltning, ligger skogen, med et rikt dyreliv.

Deriblant villsvin.

Villsvinet er uønsket i norsk natur og er svartelistet. Det er skuddpremie på dyret og skolen har et prosjekt der målet er nettopp det – å skyte villsvin.

– Noen er skikkelig sinte

Etter at prosjektet ble kjent, blant annet gjennom lokalavisa I Solør, er saken blitt delt og kommentert i sosiale medier.

Elevene oppfatter enkelte av kommentarene som trusler.

– Det at noen skriver at «får håpe på karma da» under en post der det handler om å skyte villsvin, så oppfatter vi det som en direkte trussel. Det er ubehagelig. Flere av dem som er med i prosjektet er mindreårige, sier Fredrik Knutsen Vestli som på vg3.

Facebookinnlegg etter villsvinprosjekt.

Elevene oppfatter enkelte av kommentarene i sosiale medier som trusler

Facebookinnlegg etter villsvinprosjekt

Det er ubehagelig, sier skoleelev Fredrik Knutsen Vestli

Vestli synes det er ubehagelig å få slike tilbakemeldinger fra enkelte voksne.

– Vi prøver å ta en utdannelse for at vi skal få et godt grunnlag for å forvalte naturen på en bærekraftig og god måte.

Jakttårn for villsvin.

Noen kilometer fra skolen har elevene ved Solør videregående skole på Sønsterud i Åsnes bygget et jakttårn.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Han er overrasket over at voksne folk kan få seg til å skrive slike ting. Derfor tok han kontakt med personen som skrev innlegget og spurte hva det skulle bety. Han fikk ikke svar, men kommentaren ble sletta.

– Vi hadde forventet noen reaksjoner, men at noen skulle reagere så sterkt og skrive så grove ting rettet mot oss, er uventet, sier Viktor Holter som også er med på prosjektet.

Synes det er synd

At folk trykker hardt på tastaturet og skriver i caps lock har også rektor ved Solør videregående skole, Einar Moan fått merke. Både i forbindelse med villsvinprosjektet og andre skoleprosjekter som handler om ulv.

Forvaltning av naturen er omstridt. Reaksjonene har vært mange.

Einar Moan, rektor ved Solør videregående skole

Einar Moan er rektor ved Solør videregående skole på Sønsterud i Åsnes.

Foto: Ann-Kristin Mo / NRK

Noen har kalt undervisninga ved skolen for uetisk, useriøs, upassende propaganda, at de romantiserer å drepe dyr og at det skaper farlige mennesker.

– Skolen har sentralt gitte lærerplaner. Planene er basert på lover og regler som Stortinget og regjeringa har bestemt om hvordan naturen skal forvaltes, sier Moan.

Han synes det er synd at både elever og lærere ved skolen opplever krasse og negative tilbakemeldinger.

– Debatten om hvordan vi skal forvalte naturen og spesielt rovdyrene er polarisert i alle leirer. Dette er bare ett bevis på hvor viktig det er med en utdanning i naturforvaltning, sier han.

Noen temaer vekker sterke reaksjoner

Bente Kalsnes er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen i Kristiania. Hun er ikke så overrasket over at prosjektet skaper reaksjoner.

– Det er enkelte saker som gjør folk spesielt engasjert og emosjonelle i kommentarfeltet, sier hun.

Temaer som innvandring, feminisme, islam, vindkraft, ulv og global oppvarming er eksempler på saker som får kommentarfeltene til å koke.

– Vi har sett dette over flere år. Vi trodde at når folk måtte logge inn med fullt navn og bilde for å kommentere, som for eksempel på Facebook, ville det skape en bedre tone i kommentarfeltene. Forskning viser at det ikke har skjedd, sier Kalsnes.

Hun sier videre at ytringsfristen er sterk, men at det finnes eksempler på at kommentarene går over til trusler.

– Hvis vi ser på dem som er blitt anmeldt og domfelt, er det godt voksne folk.

Hun sier at det tar tid å lære seg nettvett.

– Når man snakker på nett ser man hverandre ikke. Det kan føre til at enkelte kan gå litt lenger enn de ellers ville ha gjort hvis man hadde diskutert ansikt til ansikt, sier Karlsnes.

Og elevene ved Solør videregående skole synes godt at enkelte kan skjerpe seg i kommentarfeltet.

– Det er lov å være uenig, men det er viktig å holde seg saklig, sier Vestli.