– Jeg føler det går raskere for elevene å lære å lese, og det er lettere for meg å fange opp de som har lese og skrivevansker, sier førsteklasselærer Lene Solberg ved Lillemoen skole i Elverum.
Skolen er en av fem skoler i landet som prøver ut iMAL-metoden.
– Jeg sier lyden av bokstaven samtidig som jeg skriver den, sier Theo.
Noen trodde kanskje at det var slik alle førsteklassinger lærer å lese, men det er det ikke.
Mange har lese og skrivevansker
Minst 200 000 nordmenn har lese og skrivevansker, og ofte blir det ikke avdekket før det har gått flere år på skolen.
iMAL er egentlig ingen ny metode. Den ble starta opp i Missuri i 1922 for å få elever til å skjønne hvordan språk og lesing henger sammen. Lærer Bjørg Herdal fra Kongsvinger tok med seg metoden fra USA i 1952 etter hun var der på stipend.
– Det handler om å kode bokstavene inn i hjernen gjennom å aktivere flere sanser samtidig, sier Regine Naglhus.
MINNESPOR: Regine Naglhus jobber med å få flere skoler til å prøve ut metoden.
Foto: Sondre Bøkestad Teigen / NRKHun sier at denne måten å lære inn bokstaver på forsvant litt med innføring av 6-åringer i skolen. Da ble fokus mer på at læring skulle kombineres med lek.
– Mange forskere er enige om at de med lese og skrivevansker kommer dårlig ut av læringsmetodene som har blitt valgt de siste 20 åra, sier Naglhus.
Hun kom sjøl over metoden da hun jobbet som lærer og ei mor til en elev ville at hun skulle undervise i metoden. Sjøl om hun var skeptisk satt hun seg inn i den og fant ut at den hjalp på elever som det ellers kunne være vanskelig å lære å lese og skrive. Nå har hun permisjon fra lærerjobben for å teste metoden på flere skoler i landet.
Kan avdekke problemer raskere
Lillemoen skole i Elverum prøver metoden med førsteklassingene som startet i høst. Lene Solberg føler hun raskere har fått oversikt over hvor lett elevene lærer bokstavene.
– Med denne metoden her kan jeg lage oppgaver som er tilpassa den enkelte elev. Og jeg kan lage oppgaver der vi bare bruker de lydene eller bokstavene som elevene har lært, sier hun.
LESEØKT: Lærer Lene Solberg føler det har gått raskere med leseopplæring ved å bruke denne metoden.
Foto: Sondre Bøkestad Teigen / NRKHun viser til at lesebøkene til førsteklassinger ofte kan ha tekst med bokstaver som elevene ikke har lært enda. Når hun lager egne oppgaver gjennom dette programmet kan de elevene som lærer raskt gå over på litt vanskeligere tekst, mens de som trenger mer tid får egne oppgaver.
– Denne arbeidsformen tar kort tid og er verdifull for de som tradisjonelt faller av tidlig i opplæringsløpet, sier Regine Naglhus.
