Skogvern – fra konflikt til samarbeid

SØR-FRON (NRK): På 90-tallet var det høy temperatur rundt skogvern. – Nå er konfliktene redusert til et minimum, og preges av samarbeid, mener Alexandra Abrahamson hos fylkesmannen i Oppland.

Per Oluf Solbrå og Alexandra Abrahamson

Grunneier Per Oluf Solbrå og overingeniør Alexandra Abrahamson hos Fylkesmannen i Oppland.

Foto: Even Lusæter / NRK

Hun står nedenfor Solbrålia i Sør-Fron sammen med skogeier Per Oluf Solbrå og studerer et kart over området. Solbrå har akseptert at en en tredjedel av hans areal skal omfattes av frivillig vern.

Usikker framtidig verdi

– Jeg har blandede følelser. Det største tapet er at dette har vært en viktig del av ressursgrunnlaget for Solbrå gård i flere hundre år. Sprørsmålet er jo hvilken verdi skogen kommer til å ha for generasjonene etter meg, sier Solbrå.

Etter en rekke opprivende konflikter gjennom hele 90-tallet kom det en ordning med frivillig vern og erstatning i 2003. I alt 40 områder er vernet i Oppland, og 37 i Hedmark.

Det er utbetalt 170 millioner kroner i erstatning i hvert av fylkene.

– Deler av området var fra før av "tvangsvernet" og gjorde det vanskelig og dyrt å ha helhetlig skogsdrift. Det var derfor et bra alternativ for meg å få erstatning gjennom frivillig vern.

– Hvordan ble erstatningsbeløpet beregnet?

– Jeg hadde med meg en representant fra Mjøsen Skog og møtte en som representerte staten. Sammen vurderte vi verdien. Dette er basert på forventet pris på tømmer, men det sier seg selv at dette er usikkert på lang sikt.

Alexandra Abrahamson

INSEKTER TRIVES I VERNET SKOG: Alexandra Abrahamson har funnet et forlatt vepsebol i Solbrålia.

Foto: Even Lusæter / NRK

I den vernede skogen er det ikke tillatt med nye bygninger, veger, kraftledninger eller drenering. Eiendomsretten tilhører fortsatt skogeieren, og vernet får ingen konsekvenser for beite, jakt eller fiske. Eksisterende bygninger, stier, løyper og veger kan fortsatt brukes.

Internasjonalt ansvar

– Halvparten av de truede planteartene i Norge lever i skog, og hogst er den største truselen. Forskerne mener at 10 prosent av den mest verdifulle skogen må vernes dersom man skal klare å hindre tap av arter i våre skoger, sier Alexandra Abrahamson.

2,9 prosent av det produktive skogarealet i Norge er i dag vernet, og i år er det satt av 392 millioner kroner til erstatninger.

– Når det gjelder bekkekløfter i Gudbrandsdalen og flommarkskog langs Gudbrandsdalslågen har vi faktisk et internasjonalt forvalteransvar, sier Abrahamson.