Utvikler nytt flomvarslingsverktøy for norske kommuner

Kommuner som har opplevd flom mener de trenger et bedre varslingssystem lokalt. Innen to år skal det nye verktøyet være på plass.

Ektepar evakuert med traktor i Skjåk

EVAKUERT: Mange måtte ha hjelp i Skjåk da vannet kom. Mye kunne vært gjort annerledes hvis man hadde visst at en flom var på vei.

Foto: MARIUS FLATMO/KONRAD SOGLO (SKJÅK RØDE KORS/FJUKEN)

– Det hadde betydd enormt mye for Skjåk. Hadde vi kunne forutse at dette ville ramme oss så hardt, kunne vi ha ryddet unna, sier ordfører i Norges tørreste kommune, Edel Kveen (Sp).

Det var natt til 14. oktober 2018 det smalt i Skjåk. Som lyn fra klar himmel gikk bekker og elver over sine bredder. Folk ble innestengt, hus og bedrifter ødelagt, strømmen ble borte, mange ble evakuert og veger ble stengt.

Den overraskende flommen kostet flere titalls millioner kroner. Det er mye for en kommune med rundt 2.200 innbyggere.

– Vannet kom fort og brutalt, og mengden vann var ikke varslet, sier Kveen.

Fått åtte millioner

Det som skjedde i Skjåk var en av grunnene til at seks kommuner i Nord-Gudbrandsdalen la hodene sine i bløt. De ville se om det var mulig å varsle om flom lokalt noen dager før det skjer.

Et forprosjekt ble satt i gang i 2019. Det har endt med åtte millioner kroner fra Norges forskningsråd for å utvikle dette. 10. juni har snart 40 teknologileverandører, kommuner og mulige oppfinnere meldt seg på en samling for å starte det konkrete arbeidet.

Store delar av Bismo står under vatn

OVERSVØMT: På noen timer tok vannet over boligfeltet i Skjåk i 2018

Foto: Politiet

NTNU, NVE, Fylkesmannen og Statens vegvesen er koblet på prosjektet for å bidra med sin kompetanse.

Målet er at noen, alene eller sammen, kan lage et varslingssystem som kan være klart til bruk om to år. Verktøyet skal gjøre det lettere for norske kommuner å forberede seg.

Ida Amble Ruge, prosjektleder Skåppå

HAR TRUA: Prosjektleder Ida Amble Ruge mener mange vil ha nytte av et nytt varslingsverktøy.

Foto: Privat

– Vi har satt i gang et såkalt førkommersielt anskaffelsesprosjekt. I stedet for å si hva slags løsning vi vil ha, sier vi hva slags behov vi har. Så er det opp til leverandørmarkedet å komme med forslag som de får midler til gjennom prosjektet til å utvikle, sier prosjektleder Ida Amble Ruge.

– En teknologi som gjør det mulig å forutsi flom på et lokalt nivå vil spare både kommuner og private bransjer som forsikringsbransjen mye.

Ifølge Norsk Naturskadepool har forsikringsselskapene siden 2008 utbetalt erstatninger på rundt 30 milliarder kroner for skader etter naturhendelser eller vær.

Ambisiøst og utfordrende

Direktør i Hydrologisk avdeling i NVE, Hege Hisdal

VANSKELIG: Flomvarsling er en avansert vitenskap, sier avd.dir. i NVE, Hege Hisdal.

Foto: Stig Storheil / NVE

Flommen i Skjåk i 2018 kom bardus på de fleste. Flere kommuner som har vært rammet av flom mener varslene fra NVE i dag gjelder for litt store områder.

Det gjør det vanskelig for kommunene å vurdere den lokale faren.

– Jeg tror kommunene kan få nytte av lokale varslingsverktøy på en god måte, sier direktør i hydrologisk avdeling i NVE, Hege Hisdal.

Men hun understreker at god flomvarsling både er vanskelig og koster mye.

–Det krever presise og gode måleinstrumenter. Det er mye som kan gå galt når du skal måle vannstand. Du må også ha systemer som overfører data raskt, forteller hun.

Dønfoss i Skjåk går meget stor på morgenkvisten søndag etter mye nedbør og svært høye temperaturer i området lørdag kveld.

Dønfoss i Skjåk gikk meget stor i oktoberdagene i 2018.

NVE skal være med på samlingen 10. juni. Der vil de få mer informasjon om prosjektet i Nord-Gudbrandsdalen og bistå med kompetansen sin.

– Noen har ment varslene fra dere gjelder for litt store områder, og at de enkelte ganger kommer for sent. Ser du nytten av et verktøy som er raskere og mer tilpasset lokale forhold?

– Dersom man får det til er det absolutt flott det. Vi håper jo at prosjektet vil lykkes og at man kan bruke den som en pilot andre steder i landet, avslutter Hisdal.