Hopp til innhold

Pappvin-generasjonen inntar sjukehjemmene

Generasjonen som har bedre råd og mer avslappa forhold til alkohol er på veg inn til sjukehjemmene. Nå skal det forskes på om «pappvingenerasjonen» blir sjuke av det økte inntaket av alkohol.

Eldre drikker mer enn før og flere blir demente, nå skal det forskes på om det har en sammenheng.

Pappvin-generasjonen på veg inn på sjukehjemmene

90 prosent av den voksne generasjonen i Norge drikker alkohol. Alkoholøkningen er størst blant de over 50 år. Men ingen vet helt sikkert konsekvensen av det økte alkoholkonsumet.

Drikker mye vin

Alderspsykiatrisk forskningssenter i Hamar starter denne uka opp et forskningsprosjekt sammen med 11 andre sjukehus i landet der de skal finne ut om eldre blir sjuke av å drikke for mye alkohol. De samarbeider med kompetansesenteret for rus på Sanderud i Hamar (KoRus-ØST).

Det dreier seg ikke om storforbrukerne, men de som kanskje tar to eller tre glass vin om dagen.

Eli Lillehovde, fag og kvalitetsleder ved alderspsykiatrisk forskingssenter på Sanderud

250 pasienter blir kartlagt i forskningsprosjektet.

Undersøkelser statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjort viser at det er spesielt vinkonsumet som har økt markant blant eldre. For nordmenn har adoptert de kontinentale drikkevanene, der det er vanlig å drikke litt vin til maten hver dag.

Problemet kan være når det ene glasset går over til å bli flere glass om dagen.

Pappvin-generasjonen

Det er ikke så uvanlig å ha en kartong med pappvin stående i huset. Ifølge kilder i Vinmonopolet er det spesielt de voksne som kjøper 3-litersdunken, mens de yngre kjøper flasker. I 2009 sto pappvin for 55 prosent av den solgte vinen i Norge, målt i volum.

Vi snakker om pappvin-generasjonen som nå er på veg inn i sjukehjemmene.

Anita Stenhaug, demens-koordinator i Hamar

Hamar er en av flere kommuner i landet som er med på en kartlegging av drikkevanene hos eldre som er knytta til omsorgstjenesten.

- Når man har en kartong stående er det lett å mjølke ut noen glass hver dag. Hvis man har ei flaske stående vurderer man kanskje litt mer om man skal åpne flaska eller ikke, sier Stenhaug.

Alkohol-relatert demens

Stort alkoholforbruk kan føre til alkoholrelatert demens. Men også fallulykker med eldre kan skyldes alkohol.

I tillegg kan angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelser som eldre rammes av være alkoholrelatert. For å finne ut det må pasientene spørres om hvor mye de drikker.

Sykepleier Reidun Hoelseth, Klukstuen omsorgssenter

Klukstuen omsorgssenter i Hamar er med i forskningsprosjektet.

Foto: Halvor Mykleby / NRK

- Det kan være vanskelig å spørre om det, fordi hvor mye man drikker er litt tabu å snakke om, sier Eli Lillehovde. Det blir nå helsepersonell kurset i.

I tillegg har det nasjonale kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) laget både nettsider og en egen app som både helsepersonell og privatpersoner kan bruke for å finne ut om de ligger i faresonen for å drikke for mye.

Se mer om appen:

ROP lanserer egen app som folk kan laste ned der folk kan sjekke om de drikker for mye.

Sjekk om du drikker for mye

Kvinner spesielt sårbare

Dagens eldre kvinner drikker mye mer enn bestemødrene deres gjorde. Og kvinner er mer sårbare for alkoholskader enn menn.

Forskning ved Nasjonalt vidensenter for demens i Danmark, viser at kvinner har lettere for å utvikle en alkoholbetinget hjerneskade enn menn. Selv om kvinnelige alkoholikere har et lavere alkoholforbruk og kortere drikkehistorie enn menn, utvikler de likevel hjernesvinn raskere enn menn.

I Norge er det en økning av yngre kvinner (under 65 år) som blir rammet av demens. Men om det har en sammenheng med at de drikker mer alkohol, er også av de tingene man nå prøver å finne ut av.

Flere saker fra Innlandet