Sikteskiver tar av i fjellet – noen kaller det naturinngrep

SJÅRDALEN (NRK): Sikteskiver på norske fjelltopper brer om seg i Norge. Kartverket mener man bør tenke seg om.

Sikteskive på fjelltopp

SIKT: Fra Olashovda i Vågå kan man se over hundre fjelltopper på klare dager, blant annet flere totusenmeterstopper i Jotunheimen. Sikteskiva er håndlaga og veier over 80 kilo. Men pass på så du ikke fryser deg fast dersom du tar skiva i nærsyn ...

Foto: Even Lusæter / NRK

De er runde, blanke og du finner dem på en lang rekke turmål her i landet: Såkalte sikteskiver med inngraverte navn på fjelltopper, har blitt populært.

Ved hjelp av linjer kan man sikte seg inn på fjell i horisonten. På skiva vil du kunne lese av hvilken topp det er snakk om, hvor høy den er, og hvor langt unna den ligger i luftlinje.

Sikteskive på Olashovda i Vågå

SKIVE: Sikteskiva er i blankpolert stål, og har inngraverte navn på fjelltopper. Man kan både se avstand til toppene i luftlinje, og hvilken høyde de har over havet.

Foto: Even Lusæter / NRK

Slike innretninger finnes på rundt 160 fjelltopper i Norge, og populariteten har eksplodert:

De siste fire årene har det kommet opp 45 sikteskiver, 116 har blitt satt opp på 2000-tallet.

Bare i Innlandet er det nær 70 slike skiver på høye og lave fjelltopper. Den mest kjente av dem alle er kanskje den på Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen.

Sikteskive på Galdhøpiggen

HØYEST I LANDET: Sikteskiva på Galdhøpiggen ruver hele 2469 meter over havet. Herfra kan man se et vell av fjelltopper, men man ser naturlig nok ned på dem alle.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Kan se 100 topper

Smed Øystein Bakke fra Vågå er en av dem som lager slike sikteskiver. Denne desemberdagen setter han opp ei skive på turmålet Olashovda i Sjårdalen i Vågå.

Olavshovda er et frittliggende og populært turmål på 1246 meter over havet, og det er det lokale idrettslaget som har ønska seg ei sikteskive på toppen.

– Med ei slik skive slipper du å lure på hvilke topper du ser i horisonten, sier Bakke, som selv frakter den 80 kilo tunge skiva helt til topps – på pulk.

Han tror at innretninga vil trekke flere folk til fjells.

– Det er rart med det, når du har noe slik som et turmål, er det lettere å motivere folk til å komme seg til topps. Ikke minst for barna, sier Bakke.

Ny sikteskive på Olashovda

STAS: Øystein Bakke og deltagere fra Sjårdalen Idrettslag er fornøyde med å få ei sikteskive på toppen av det lokale turmålet Olashovda.

Foto: Even Lusæter / NRK

Kartverket: – Bør tenke seg om

Den første kjente sikteskiva kom opp på Rekneshaugen i Molde på slutten av 1800-tallet. Siden da har det kommet en lang rekke skiver, over hele landet.

Senioringeniør i Statens kartverk, Trond Eilev Espelund, har regnet ut data til sikteskiver i 17 år. Han ser at etterspørselen øker.

Senioringenør i Statens kartverk, Trond Eilev Espelund, har regnet ut data til sikteskiver i 17 år. Han ser at etterspørselen øker.

ETTERSPURT: Senioringeniør i Statens kartverk, Trond Eilev Espelund, har god oversikt på hvilke topper som ses fra hvilke punkt. Dette er data man trenger for å få inn riktig info på sikteskiver.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Det har eksplodert. Bare i 2019 har det vært åtte forespørsler etter skiver, forteller han.

Han forteller at jo flere skiver som kommer opp, jo flere er det som ønsker å sette opp på sine, lokale turmål.

– Så, jeg vet ikke hvor dette ender. Det er jo ikke noe stort inngrep, men det er ikke ønskelig å ha slike skiver på alle fjelltopper. Man bør tenke seg om, sier han.

Han sier at sikteskivene er et inngrep på selve fjelltoppen, fordi de setter spor etter seg.

Fundamentet er borret ned i fjellet, og vil aldri kunne utslettes helt.

– Det er jo et lite byggverk.

Selv ønsker han seg likevel ei sikteskive på et annet fjell i Vågå: Blåhø (1617 moh.). Her har han allerede beregnet 400 siktelinjer til omkringliggende topper.