– Jeg ønsker egentlig ikke å gå fra stillingen som avdelingssjef, men jeg føler meg tvunget på grunn av den økonomiske situasjonen, forklarer Øystein Stubhaug.
Han er avdelingssjef ved Indremedisinsk avdeling ved Sykehuset Innlandet, avdeling Gjøvik, og har det daglige ansvaret for førti leger.
Men nå har Stubhaug fått nok av å arbeide i et helsevesen som han mener preges av økende byråkrati hvor økonomien er viktigere enn helsefaget.
- LES MER:
Klar protest
Avdelingssjefen for indremedisin legger ikke skjul på at oppsigelsen er en klar beskjed til lederne som sitter høyere opp i systemet.
– Jeg har skrevet en lang begrunnelse i min oppsigelse som jeg håper de tar inn over seg, sier Stubhaug, og forklarer at han ikke lenger ville være faglig ansvarlig samtidig som økonomien strammes inn.
Og han er ikke alene om å protestere mot måten norsk helsevesen drives i dag. Den såkalte helsetjenesteaksjonen sprer seg blant ansatte i helsetjenesten rundt om i landet, som mener helsevesenet i for stor grad styres av byråkrater, og ikke valgte, ansvarlige politikere.
Sykehus som slås sammen, fagmiljøer som forsvinner og en brutal og umenneskelig helsetjeneste hvor pasientene bare blir et nummer i rekken, er noe av det helsetjenesteaksjonen oppgir som kampsaker.
- Les Helsetjenesteaskjonens krav her:
Konsekvenser av reformbølge
Inger Margrethe Holter, sykepleier og førsteamanuensis ved Lovisenberg Diakonale Høgskole, er en av ildsjelene bak aksjonen. Hun ønsker en debatt om hvilke verdier som skal styre driften av helsevesenet.
– Som sykepleier opplever jeg at kollegaer sier «på min siste vakt så har jeg ikke fått tid til å observere pasienten» Hva er det som foregår da? Har vi så mye nedbemanning i sykehusene at vi ikke har tid til å observere pasientene som ligger der, spør Holter.
Hun mener innføringen av New Public Management (NPM), i helsesektoren går ut over både pasientsikkerheten og pasientenes opplevelse av å bli ivaretatt.
NPM brukes som en betegnelse på en reformbølge som siden 1980-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor, gjennom blant annet stykkprisfinansiering, målstyring og kostnadseffektiv styring.
– Nå begynner vi å se virkningene av denne styringsformen. Vi føler vi ikke lenger får tid til å gi individuell behandling og pleie som vi ønsker, forklarer Inger Margrethe Holter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- LES MER:
Holter tror flere pasienter vil oppleve at de blir krenket i møte med helsevesenet hvis det ikke blir gjort endringer i måten man i dag drifter helsevesenet, hvor fokus på økonomisk gjevinst er det som rår.
Hun håper det vil oppstå en grasrotaksjon blandt ansatte i helsevesenet, pårørende og pasienter som sier klart i fra at man ikke vil ha et slikt helsevesen i Norge.
Drukner i rapporter
Helsetjenesteaksjonen får nå oppslutning blant mange av de ansatte på sykehuset i Gjøvik. De forklarer at de velger å støtte aksjonen fordi de føler at de ikke har noen stemmerett eller styring over sin egen arbeidshverdag.
– Vi opplever at det er størst fokus på økonomi, hvor bestemmelser kommer ovenifra og vi ikke har mulighet til å komme med innspill, forklarer Ingvar Stokkstad, overlege i indermedisin.
Han sier det er betenkelig at måten pasienter skal behandles på styres etter en forretningsmodell som NPM, hvor de ansatte blir målt og kontrollert på alt de foretar seg.
Trine Kløverud nikker til det kollegaen forteller. Hun er avdelingssykepleier og har personalansvar for over 50 sykepleiere. Hun sier sykepleiernes tid spises opp av rapportføring.
– Det har blitt flere skjemaer, rapporter og planer som skal skrives. Da har jeg mindre tid til å følge opp kvaliteten og det faglige hos sykepleierne, forklarer hun, og sier at hun må bruke mesteparten av arbeidsdagen til å sitte foran datamaskinen.
Oppleves som mistillit
Men det er ikke lett å bli hørt når man ønsker å si ifra om ting som ikke fungerer, ifølge flere av de ansatte på sykehuset i Gjøvik.
– Det er lite kommunikasjon oppover i systemet. Når en avdelingssjef, som er så velbegrunnet som det Stubhaug er, ikke når fram til ledelsen, så sender det et klart signal til oss, sier kollega og seksjonsoverlege Even Reiertsen.
Han sier det er demoraliserende at de innspillene man kommer med ikke blir hørt.
– Det oppleves som om ledelsen ikke har tillit til oss som jobber med pasientene og hvordan vi opplever vår egen arbeidshverdag.
Reiertsen drar frem vedtaket om å samle alle de fem lokalsykehusene i Innlandet til ett storsykehus som et godt eksempel.
– Flere fagarbeidere kom med flere innvendigner mot å bygge et storsykehus, men ble avfeid, fordi det er en så stor byråkratisk tro på at sykehussammenslåeing er det beste.
Kjenner seg ikke igjen
Administrerende direktør i sykehuset innlandet, Morten Lang Ree, sier han mener det er åpenhet i Sykehuset Innlandet, og at man skal si fra om forhold som ikke er gode ved arbeidsplassen.
– Jeg mener at Sykehuset Innlandet har en klar policy på at man kan si ifra når man opplever kritikkverdige forhold, så jeg kjenner meg ikke igjen i påstandene fra noen av de ansatte på Gjøvik, sier Lang Ree
Han sier det er trist at Stubhaug velger å gå av på bakgrunn av han opplever som et økende byråkrati. Men Lang Ree sier byråkratiet i Sykehuset Innlandet holdes på et minimalt nivå.
– Målet er at vi ikke skal ha mer ressurser til byråkrati enn nødvendig, noe byråkrati må vi ha. Men alt i alt ønsker vi å ha fokus på pasienten, forklarer den administrerende direktøren.
Blir savnet
Men for avdelingsleder Øystein Stubhaug ble likevel frustrasjonen over det byråkratiske systemet så stor at han ikke lenger ønsker å være i en jobb han i utgangspunktet brenner for. Det synes kollegene er svært synd.
– Han er en veldig god leder som har klart å sette fag i sentrum og skapt stor entusiasme for faget, på tross av de tøffe økonomiske vilkårene vi har hatt, forteller Stokstad.
Legene og sykepleierne NRK har snakket med sier de skulle ønske de kunne beholde Stubhaug som leder. Men flere mener oppsigelsen hans sender et sterkt signal til ledelsen ved Sykehuset Innlandet.