Vil ikke ha flere slike i grisebingen

Grisebonde Heinrich Jung fikk uønsket besøk i grisebingen. Det vil han ikke oppleve igjen. Senterpartiet vil ha statlig jakt og økt skuddpremie for å utrydde villsvinet.

Heinrich Jung i grisebingen

HYBRID: Heinrich Jung fikk besøk av et villsvin i grisebingen. Ei purke ble drektig og den ene «grisungen» hennes lever fortsatt. Det er tydelig forskjell på henne og de andre grisene.

Foto: Mats Sparby / Mats Sparby

– Det burde ikke være snakk om jakt på villsvin. Det er en svartelistet art i Norge. Hele bestanden må tas ut, sier grisebonde Heinrich Jung.

Han driver med økologisk, frittgående gris i Åsnes. Kommunen grenser til Sverige, der det finnes rundt 300.000 villsvin. At noen av dem forviller seg over riksgrensa, overrasker ingen.

– Høsten 2017 kom det noen dyr inn fra skogen. Så hadde jeg ei purke som var i brunst og det gikk som det måtte gå. I februar 2018 fikk hun unger og halvparten av dem var villsvin, sier Jung.

En av dem bor fortsatt på gården.

– Jeg må innrømme at vi har blitt glad i henne. Hun har blitt litt som en maskot, sier grisebonden.

Heinrich Jung i grisebingen

En av purkene til Jung ble befruktet av et villsvin på villspor. Halvparten av grisene i kullet var villsvin. En av dem bort fortsatt på gården. Det er lett å se hvilken gris det er.

Heinrich Jung i grisebingen

Heinreich Jung i grisebingen.

Halvt gris, halvt villsvin

Hun er større enn de andre og har en villere far. Dette er resultatet av villsvinets besøk blant tamgrisene.

Vil ha nullvisjon for villsvin

– Villsvin er et svartelista dyr som er på full fart inn i Norge. Det vi ønsker er en utryddingsplan og en nullvisjon for villsvin i Norge, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl.

Emilie Enger Mehl

Emilie Enger Mehl og Senterpartiet vil intensivere jakta på villsvin i Norge.

Foto: Hans Cosson-Eide / NRK

Om et par uker presenterer de sitt alternativ til statsbudsjett og der vil de gi 5 millioner kroner til bekjempelse av villsvin i norsk natur.

– Den handlingsplanen som regjeringa har bestilt fra miljødirektoratet går ikke langt nok. Vi må ha et klart mål om å bli kvitt villsvinet, sier hun.

Senterpartiet vil derfor ha en utryddingsplan, øke skuddpremiene ved jakt og organisere statlige jaktlag

– Dersom villsvinet etablerer seg fast i Norge, er det et stort problem for hele landet. Da er det viktig at Staten tar tak i det ansvaret, sier Mehl.

I forrige uke ble villsvin for første gang sett i Gudbrandsdalen, tidligere denne uka dukket de opp i Tynset. Det er også observasjoner fra både Trøndelag og Valdres.

Villsvin i potetåkeren

De er enige om målet, men jegerne er litt usikre på hvor treffsikkert forslaget fra Senterpartiet er.

Torstein Opdal

Torstein Opdal skjøt et villsvin i sommer. Det endte på grillen.

Foto: Mats Sparby / NRK

– Jeg har ikke tro på at noe statlig jaktlag kan ordne opp. De må satse på de lokale jegerne, sier Torstein Opdal.

Han er bonde og skogeier i Grue kommune og han har selv skutt villsvin som har vært på raid i potetåkeren hans.

– Det ble godt kjøtt på grillen i sommer, sier han og smiler.

Så blir han alvorlig igjen.

– Det vi trenger er tillatelse til å bruke flere hjelpemidler. Selv i juli, da jeg skjøt grisen i åkeren min, var det nesten for mørkt. Hadde vi kunnet bruke nattoptikk og kunstig lys, hadde ting blitt enklere, sier han.

Kristen Madshus er enig.

– Også må vi få på plass grunneieravtaler. Det har vi gjort her i Grue. Da slipper jegerne å ringe rundt til hver enkelt grunneier og spørre om tillatelse til å jakte. Det er om å gjøre å få mindre byråkrati, sier han.

Kristen Madshus viser fram villsvintenner.

Kristen Madshus Viser fram tennene fra et villsvin har skjøt i 2018. Villsvinet lusket rundt i en potetåker og gjorde ugagn.

Foto: Mats Sparby / NRK

– Vi trenger flere verktøy

Knut-Arne Gjems er leder i Norges jeger- og fiskeforbund. Hans forening har, sammen med blant andre Skogeierforbundet og Norges Bondelag blitt enige om en tiltaksplan mot villsvin. Planen er utarbeidet av Miljødirektoratet og strekker seg fram til 2024.

Knut Arne Gjems

Knut Arne Gjems er leder i Norges jeger- og fiskerforbund. Han etterlyser flere verktøy for å gjennomføre villsvinjakt.

Foto: Mats Sparby / NRK

– Den planen har vi akkurat blitt enige om og da synes jeg det er rart å skulle gå bort fra den nå, sier Gjems.

Han mener pengene bør brukes til å bygge kompetanse på villsvinjakt blant lokale jegere, heller enn å bruke statlige jaktlag. Blant annet fordi trykket fra den svenske stammen ikke kommer til å bli mindre i overskuelig framtid.

– Vi trenger flere verktøy i verktøykassa vår. Slik som muligheten til å bruke kunstig lys og ettersøkshund, sier Gjems.

Jakt i system

– Vi ønsker selvfølgelig å satse på lokale jegere, sier Emilie Enger Mehl.

I dag er det uklart hvor mange villsvin det finnes i Norge, men vitenskapskomiteen for mat og miljø anslo at stammen i 2018 var på mellom 400 og 1200 dyr. I jaktåret 2019/2020 ble det rapportert om 310 felte villsvin i Norge.

– Dette er et alvorlig problem for norsk natur og norsk landbruk. Derfor må det organiseres jakt i større grad enn i dag og de som jakter må få noe igjen for det. Ellers er det opp til frivilligheten om vi får ned bestanden eller ei, sier hun.

I dag kan jegere få 2000 kroner for å felle et hunndyr, 500 for et hanndyr.

– Å få ned bestanden er en stor jobb og bør derfor behandles som en jobb og betales som en jobb, sier Enger Mehl.