Vil ikke ha flere slike i grisebingen

– Det burde ikke være snakk om jakt på villsvin. Det er en svartelistet art i Norge. Hele bestanden må tas ut, sier grisebonde Heinrich Jung.

Han driver med økologisk, frittgående gris i Åsnes. Kommunen grenser til Sverige, der det finnes rundt 300.000 villsvin. At noen av dem forviller seg over riksgrensa, overrasker ingen.

– Høsten 2017 kom det noen dyr inn fra skogen. Så hadde jeg ei purke som var i brunst og det gikk som det måtte gå. I februar 2018 fikk hun unger og halvparten av dem var villsvin, sier Jung.

En av dem bor fortsatt på gården.

– Jeg må innrømme at vi har blitt glad i henne. Hun har blitt litt som en maskot, sier grisebonden.

Vil ha nullvisjon for villsvin

– Villsvin er et svartelista dyr som er på full fart inn i Norge. Det vi ønsker er en utryddingsplan og en nullvisjon for villsvin i Norge, sier Senterpartiets Emilie Enger Mehl.

Om et par uker presenterer de sitt alternativ til statsbudsjett og der vil de gi 5 millioner kroner til bekjempelse av villsvin i norsk natur.

– Den handlingsplanen som regjeringa har bestilt fra miljødirektoratet går ikke langt nok. Vi må ha et klart mål om å bli kvitt villsvinet, sier hun.

Senterpartiet vil derfor ha en utryddingsplan, øke skuddpremiene ved jakt og organisere statlige jaktlag

– Dersom villsvinet etablerer seg fast i Norge, er det et stort problem for hele landet. Da er det viktig at Staten tar tak i det ansvaret, sier Mehl.

I forrige uke ble villsvin for første gang sett i Gudbrandsdalen, tidligere denne uka dukket de opp i Tynset. Det er også observasjoner fra både Trøndelag og Valdres.

• Skjøt svensk villsvin på Hvaler

Villsvin i potetåkeren

De er enige om målet, men jegerne er litt usikre på hvor treffsikkert forslaget fra Senterpartiet er.

– Jeg har ikke tro på at noe statlig jaktlag kan ordne opp. De må satse på de lokale jegerne, sier Torstein Opdal.

Han er bonde og skogeier i Grue kommune og han har selv skutt villsvin som har vært på raid i potetåkeren hans.

– Det ble godt kjøtt på grillen i sommer, sier han og smiler.

Så blir han alvorlig igjen.

– Det vi trenger er tillatelse til å bruke flere hjelpemidler. Selv i juli, da jeg skjøt grisen i åkeren min, var det nesten for mørkt. Hadde vi kunnet bruke nattoptikk og kunstig lys, hadde ting blitt enklere, sier han.

Kristen Madshus er enig.

– Også må vi få på plass grunneieravtaler. Det har vi gjort her i Grue. Da slipper jegerne å ringe rundt til hver enkelt grunneier og spørre om tillatelse til å jakte. Det er om å gjøre å få mindre byråkrati, sier han.

– Vi trenger flere verktøy

Knut-Arne Gjems er leder i Norges jeger- og fiskeforbund. Hans forening har, sammen med blant andre Skogeierforbundet og Norges Bondelag blitt enige om en tiltaksplan mot villsvin. Planen er utarbeidet av Miljødirektoratet og strekker seg fram til 2024.

– Den planen har vi akkurat blitt enige om og da synes jeg det er rart å skulle gå bort fra den nå, sier Gjems.

Han mener pengene bør brukes til å bygge kompetanse på villsvinjakt blant lokale jegere, heller enn å bruke statlige jaktlag. Blant annet fordi trykket fra den svenske stammen ikke kommer til å bli mindre i overskuelig framtid.

– Vi trenger flere verktøy i verktøykassa vår. Slik som muligheten til å bruke kunstig lys og ettersøkshund, sier Gjems.

Jakt i system

– Vi ønsker selvfølgelig å satse på lokale jegere, sier Emilie Enger Mehl.

I dag er det uklart hvor mange villsvin det finnes i Norge, men vitenskapskomiteen for mat og miljø anslo at stammen i 2018 var på mellom 400 og 1200 dyr. I jaktåret 2019/2020 ble det rapportert om 310 felte villsvin i Norge.

– Dette er et alvorlig problem for norsk natur og norsk landbruk. Derfor må det organiseres jakt i større grad enn i dag og de som jakter må få noe igjen for det. Ellers er det opp til frivilligheten om vi får ned bestanden eller ei, sier hun.

I dag kan jegere få 2000 kroner for å felle et hunndyr, 500 for et hanndyr.

– Å få ned bestanden er en stor jobb og bør derfor behandles som en jobb og betales som en jobb, sier Enger Mehl.