I 2008 tok Per Einbu (39) over familiegården i Lesja. Det samme året faset han og foreldrene ut driften av melkekyr, og lot melkekvoten bli en del av en samdrift.
Nå, 13 år senere, har Einbu og resten av slekta tatt en endelig avgjørelse om at gården må selges. Den har vært i slekta deres i ti slektsledd.
– Det er vemodig å måtte si fra seg odelsretten og ikke minst selge gården ut av familien – mor og far kjenner nok ekstra på dette, sier Einbu.
Han forklarer at det er en tid for alt, og at de har innsett at det eneste logiske er å selge.
Familien er ikke alene om å tenke slik. Det som før både var tabu og utenkelig, nemlig å selge gård og si fra seg odel, har blitt mer akseptert.
Mer press før
Eirik Magnus Fuglestad er forsker hos Ruralis, Institutt for rural- og regionalforsking. Det er et nasjonalt forskingssenter som undersøker utviklingen i Bygde-Norge.
Fuglestad peker på to årsaker til at det er enklere å si fra seg odelsretten nå enn tidligere:
- Lavere forventning om å overta
- Lønnsomheten i næringa har gått ned
Forskeren forklarer at det var mer press tidligere, og en naturlig forventning om å skulle overta familiegården.
– Det er fremdeles mange som kjenner på denne forventninga, men nå lever vi annerledes. Det andre er at lønnsomheten i næringa har gått kraftig ned, og mange må ha to jobber for å få alt til å gå rundt, sier Fuglestad.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fra 1969 til 2020 har tallet på jordbruksbedrifter blitt redusert med 75 prosent.
For 70 år siden var opp mot 20 prosent tilknyttet landbruket i Norge. Nå er rundt 2 prosent bønder.
– En del av forklaringen er at man tidligere drev landbruk for selvberging av korn, kjøtt og melk. Bygde-Norge bar preg av at de unge ble igjen på bygda for å arbeide, nå er dette tallet svært lavt, sier Fuglestad.
Åpent marked
Helle Kiønig har jobbet med eiendomsmegling i over 20 år. Høsten 2020 ble hun en del av satsingen til Eiendomsmegler 1 og jobber nå som landbruksmegler.
Kiønig ser en tydelig utvikling i at flere selger familiegården på åpent marked. Tall fra SSB viser at det fremdeles selges mest innad i familien, men salg utenfor holder seg jevnt.
I 2019 var det 5200 overdragelser av landbrukseiendommer som ble videreført innad i familien, mens 3341 ble solgt utenfor.
– Det har blitt mer aksept for å fraskrive seg odelsretten, og selge gården på det åpne markedet. Jeg selger ofte gårder som har vært i familier i mange generasjoner, da er det ulike- og naturlige årsaker til hvorfor de ikke ønsker å føre gården videre.
98 prosent drømmere
Interessen for gårder i det åpne markedet skal være stor, forteller landbruksmegleren.
– Vi pleier å si at rundt 98 prosent av dem som kikker på annonsen og laster ned salgsoppgaver er drømmere. Noen ønsker seg et roligere liv på landet, andre vil drive et gårdsbruk i full drift, da har de ofte vært på utkikk i årevis.
Kiønig skal selge gården til Einbu i Lesja, hun forstår at det er følelser involvert.
– Det har vært en lang prosess for dem og de har vært i tankeboksen lenge. De kan kjenne på hele spekteret av følelser, og min rolle som megler blir da å hjelpe dem slik at alt går så smidig som mulig.
Nyere tider for gården
For familien Einbu ble det også et valg som handler om utdannelse og valg av bosted.
Einbu jobber som trafikklærer i Ørsta på Sunnmøre. Storesøstrene bor henholdsvis i Kongsberg og på Sunnmøre.
– Hun som var tiltenkt gården møtte en annen bonde og har dermed en gård på Sunnmøre. Foreldrene våre har heldigvis aldri lagt noe press på oss om å ta over. De har hele tiden hatt et ønske at vi skulle prioritere utdanning, sier Einbu.
For Per Einbu og resten av familien gjenstår det nå å få solgt gården.
– Det hadde vært fint om kjøper var noen som ønsker å drive med gårdsdrift, forhåpentligvis blir det noen som får like mye glede av stedet som vår familie, sier Einbu.