Det var en anledning Robert Paulsbyen hadde drømt om i mange år: gårsdagens VM-kamp i kickboksing.
På den andre siden av ringen sto verdens- og europamester Konstantin Turshin fra Russland, landet med 600.000 registrerte kickboksere.
Men Paulsbyen var ikke å stoppe, og etter at russeren aldri reiste seg etter et angrep i femte runde var matchen avgjørt, etter knockout. Foran hjemmepublikummet kunne Paulsbyen hylles, gullet var sikret.
Men det er en svært brokete reise som Paulsbyen har måttet gjennom for å kunne krones som verdens beste kickbokser.
Se reportasje fra Sportsrevyen her.
Skadet i seks år
I 2005, etter at Paulsbyen hadde sikret seg EM-beltet ble han nemlig skadet i skulderen, og måtte legge bort boksehanskene i hele seks år.
Og det er ikke bare det fysiske aspektet som har vært et hinder. Paulsbyen har nemlig også slitt med det mentale. Hans største motstander har alltid vært ham selv.
– Jeg prøver å bygge opp selvtilliten og bli sterk mentalt, men det er en kunst å få til. Jeg er ganske skjør og liten fortsatt, sier Paulsbyen, i et intervju like før VM-kampen.
Og han legger til:
– Men kanskje gleden er enda større hos de som sliter med nerver i forkant, enn de som ikke bryr seg så mye.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Daimi Akin har trent norske kickboksere opp i verdenstoppen. Han mener Robert Paulsbyen ville vært en av de aller største utøverne uansett idrett hadde det ikke vært for hans skadeproblemer.
Foto: Nyhetsspiller– Kunne vært en av de største
Landslagstrener Daimi Akin sier at hadde det ikke vært for skaden og vanskelighetene Paulsbyen har hatt, kunne han vært en av de aller største.
– Jeg tenker ofte på det. At hadde han ikke hatt det oppholdet han hadde, med de årene, så kunne nok han vært en av de største utøverne vi har i Norge, uansett idrett. Det er et så unikt talent han har.
I går kveld fikk iallfall talentet hans skinne sterkere og klarere enn noen gang.
