Norge importerer 100 tonn elgkjøtt i år, og eksporterer knapt en halv elg. I butikkene her i Hedmark og Oppland er det nesten ikke mulig å få kjøpt elgkjøtt sjøl om det kan virke som om halvparten av mannfolka er ute på jakt om høsten.
Enklere å selge kjøtt sjøl
Allerede fra årets elgjakt skal mottaket ta i mot elg.(Foto: Anne Kari Løberg/NRK)
Butikkene står i kø for å selge elgkjøtt over disk. Salget har i følge Nationen økt med 40 prosent. Men elgjegerne synes det enkleste er å spise det sjøl eller selge det til familie og venner.
For skal kjøttet ut i butikk er kravene til slakteprosessen så streng at de ikke finner det bryet verdt.
Stadig flere fristes ikke av å få slengt en halv elg på kjøkkenbenken som skal parteres. Skogeiere som har kvoter på opp til 40 elg trenger noen til å ta seg av dyra når de er skutt.
Ole Erik Sjøli tar i mot elgkjøtt.(Foto: Anne Kari Løberg/NRK)
Avtale om 1400 elg
Derfor har Østerdal viltforedling, som eies av elgjegere og grunneiere, investert 14 og en halv million kroner på et nytt foredlingsanlegg på Åsta i Åmot.
Anlegget som kan ta imot elgen rett etter den er skutt og gjøres om til elgkarbonader, biff, hakk og pølse, skal stå klart til jakta starter i høst. De kan ta imot inntil 1400 elg, men har foreløpig avtale om 400 elg.
Foredlingsanlegget som er det eneste i Hedmark og Oppland bygges slik at det også tilfredstiller EU-krav.
