Donerte befruktede egg til hjemlandet – mener Stortinget burde gått lenger

Finnen er glad for de historiske endringene som i går ble vedtatt med et flertall på Stortinget, men mener at avgjørelsen ikke er konsekvent.

– Når du tillater eggdonasjon, hvorfor blir ikke dette et tilbud til enslige? Det betyr at de bare får tilgang til en del av helsehjelpen i Norge, det synes jeg er rart, sier Sarromaa.

Tirsdag ble forslag om assistert befruktning for enslige, eggdonasjon, tilbud om NIPT-test, og tidlig ultralyd vedtatt i Stortinget. Eggdonasjon er fremdeles ikke mulig for enslige.

• Anne Berits håp er knust

Ga bort embryoer

Sarromaa er kjent for sterke meninger og tydelige synspunkt. Kampen for eggdonasjon har vært en av hennes hjertesaker, blant annet fordi hun har personlige erfaringer med temaet fra hjemlandet Finland.

– Jeg og eksmannen min ga bort sju befrukta egg, eller embryoer, til barnløse i Finland da vi gjennomførte prøverørsbehandling der for 13 år siden, forteller trebarnsmoren.

Til NRK sier Sarromaa at hverken hun eller den tidligere ektemannen fikk penger for donasjonen. Hun opplyser at paret gjorde det for å hjelpe andre. Nå er hun lettet over at genmateriale fra kvinner og menn er likestilt.

– Vi har tillatt sæddonasjon i Norge i 90 år. Eggdonasjon er viktig ut ifra likestillingsprinsippet, dette vil likestille infertile menn og infertile kvinner i Norge.

Nå trenger ikke norske par, der kvinnen ikke produserer gode nok egg selv, reise til utlandet for å få hjelp.

Eggdonasjon er lovlig i de fleste europeiske land, bortsett fra Tyskland, Sveits og Italia. I vårt naboland Sverige har eggdonasjon vært lovlig siden 2003. Donasjon av embryo, det vil si befrukta egg, er lov alle de nordiske landene, bortsett fra i Norge og Island.

• KrF-lederen: – Kommer ikke til å jobbe for at dette skal innføres så raskt som Stortinget ønsker

Streng lovgivning i Norge

Endringene i bioteknologiloven har vært kontroversielle, og flere stortingsrepresentanter har stemt imot sine partier. Stortinget har vedtatt følgende endringer:

• Enslige kvinner kan få assistert befruktning.
• Eggdonasjon blir tillatt.
• Alle gravide kvinner skal få tilbud om ultralyd i første trimester.
• Den såkalte NIPT-testen – en tidlig blodprøve – skal være tillatt for alle gravide kvinner.

Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson for Frp, sier hun er glad for at de har fått flertall for å tillate eggdonasjon. Hun sier til NRK at når staten skal bidra med assistert befruktning og eggdonasjon, må det finnes noen etiske og forsvarlige rammer for det.

– Fremskrittspartiet har lagt vekt på at barna skal ha et biologisk forhold til minst en av foreldrene de vokser opp med. På den måten sidestiller vi eggdonasjon med sæddonasjon, og vårt utgangspunkt er at dette skal være en bistand til å få oppfylle drømmen om egne barn, sier Bruun-Gundersen.

– Dersom man skal gjøre som Sarromaa ønsker, vil det reise en rekke etiske spørsmål. Ved å tillate å donere ferdig befruktede egg til andre familier, vil barn kunne vokse opp med genetiske helsøsken i flere andre familier, uten å vite om det. Det ønsker ikke Frp å legge opp til.

– I strid med barnekonvensjonen

KrF har kjempet mot endringen, og fikk støtte av regjeringspartnerne Høyre og Venstre -selv om flere av representantene i debatten ga uttrykk for at det er en endring de i realiteten støtter.

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan er skuffet etter at Stortinget vedtok å tillate eggdonasjon.

Til NTB sier Grøvan at han frykter eggdonasjon og assistert befruktning for enslige kvinner vil frata barn kjennskap til sin mor før de er 15 år gamle. Det mener han er i strid med barnekonvensjonen.

– Det å vite hvor man kommer fra tror vi er en viktig verdi i samfunnet, sier KrF-politikeren.

Sarromaa synes det er trist at lovendringen ikke innbefatter mottak av både donoregg- og sædceller, samtidig.

– Den nye loven har et merkelig krav om at 50 prosent av genmaterialet må være eget, altså enten fra mor eller far. Dette går utover de aller mest uheldige par som sliter både med egg og sæd. Dessuten tvinger det enslige kvinner med dårlige egg til å oppsøke et marked der både egg og livmor er til salgs, mener Sarromaa.

NRK forklarer

Hva blir nytt i bioteknologiloven?

Bla videre

Eggdonasjon blir lovlig

Par som ønsker barn kan få egg donert av en annen kvinne. I dag er dette forbudt, kun sæddonasjon er lov. Enslige får fortsatt ikke bruke egg fra en annen kvinne

De som gir bort egg må være mellom 25 og 35 år, og kan donere tre ganger

Du kan fryse ned egg, uten medisinsk grunn

Dette kan for eksempel være aktuelt hvis man ønsker å utsette å få barn

Assistert befruktning til enslige

Enslige kan få hjelp til å bli gravide. Behandlingen tilbys i dag kun til kvinner som er gift eller har samboer

Forskning på befruktede egg blir tillatt

I tillegg er dette nytt: 

• Alle gravide kvinner får tilbud om tidlig ultralyd og blodprøve (KUB).
• Alderen for risikosvangerskap senkes fra 38 til 36 år.
• Kvinner får tilbud om NIPT-test om det er medisinsk årsak til det. Alle andre kan også ta testen, men må betale selv. NIPT er en blodprøve som viser kromosomavvik hos fosteret. 

Bioteknologiloven: Les Magnus Takvams analyse

Forrige kort

Bioteknologiloven

Neste kort

– En menneskerett å få prøve

Sarromaas barn er klar over at de kanskje har biologiske helsøsken.

– Jeg skjønner ikke hva som er problemet med det. Barna i Finland får vite om sitt biologiske opphav når de er myndige og kan oppsøke oss, om de ønsker det, mener hun.

– Noen vil si at det ikke er en menneskerett å få barn?

– Nei, men det er en menneskerett å få prøve med de metoder som finnes. Verdens helseorganisasjon definerer barnløshet som en sykdom. Vi behandler også andre sykdommer på norske sykehus, sier Sarromaa.

• Foreldrene til Magnus (5) er redd det vil fødes færre barn med Downs syndrom.